Nyere låneverb og deres inkorporering i det russiske aspektsystemet ved prefigering.

Med oppl¸sningen av Sovjetunionen har Russland opplevd store samfunnsendringer og blitt stilt overfor ekstralingvistiske realiteter på sv¿rt mange felt. Dette har blant annet vist seg utslagsgivende i det russiske språket de siste 20 årene, da man har opplevd en sterk ¸kning av lånord, spesielt fra engelsk. Utenlandske substantiv og adjektiv tas lett opp i russisk på grunn av disse ordklassenes morfologi og b¸yningsm¸nster i russisk. Slik er det ikke med verb, som må gjennom en mer komplisert prosess for å kunne bli inkorporert. Det er derfor få låneverb i russisk sammenlignet med lånte substantiv og adjektiv. For at verb skal tas opp i det russiske språket, må de også inkorporeres i aspektsystemet. Aspektsystemet er sv¿rt komplekst, og det er mange elementer som spiller inn i bestemmelsen av aspekt og hvordan verbet på best mulig måte kan uttrykke det man vil formidle. I denne oppgaven er det hovedsakelig fokusert på prefiks. Så snart et verb prefigeres (eller utsettes for suffigering generelt), viser det at verbet er inkorporert i språket og brukes etter eksisterende grammatikalske regler. Ved unders¸kelsen av nyere låneverb, har det for å få et tilstrekkelig verbtilfang, v¿rt n¸dvendig å gå så langt som ca. 50 år tilbake i tid. Verbene som da er tatt med har opplevd en aktualisering, de har endret konnotasjonsverdi, eller de har fått semantisk ekstensjon. Verbene som har blitt tatt opp i russisk i l¸pet av de siste ti årene, har stort sett beholdt verbets opprinnelige semantiske innhold, mens noen har fått endrede konnotasjoner. Oppgavens teoretiske diskusjon har handlet om tomme prefiks eventuelle eksistens representert ved lingvistene Isaèenko og Tichonov. Isaèenko hevder at tomme prefiks ikke eksisterer, at aspektpar med simpleksverbet ikke kan dannes kun ved prefigering, at aksjonsarter er perfektiva tantum, og at aspektpar kun kan dannes ved suffigering. Tichonov mener på den andre siden at tomme prefiks eksisterer, og at disse danner aspektpartner til simpleksverbet. Unders¸kelsen har videre dreid seg om å finne ut hvordan låneverb inkorporeres i aspektsystemet, og hvordan de ved prefigering danner aspektpar og aksjonsarter. To russiske informanter har hjulpet til med å bestemme hvert prefigerte verbs eksakte leksikalske og semantiske innhold. Resultatet av analysen har vist at 86% av låneverbene får ovat -endelse. Kun et fåtall av de 151 verbene jeg har unders¸kt ender på at (9 verb), nut (2 verb) eller -it (10 verb). De fleste verbene prefigeres, og i gjennomsnitt prefigeres hvert verb av sju prefiks. En stor del av verbene danner også aspektpar med en eller flere prefigerte perfektive avledninger, noe som betyr at tomme prefiks eksisterer og i stor grad gj¸r seg gjeldende i russeres språkoppfatning. Prefiksene som i de fleste tilfellene inngår i aspektpar med simpleksverbet, er za- og s-. Disse prefiksene forekommer også hyppigst generelt i unders¸kelsen. Neste prefiks på hyppighetsskalaen, men et godt stykke under s- og za-, er na-, po- og pro-. Prefiksene iz-, u-, v- og o- opptrer mest sjelden, og vz forekommer ikke ved noen av verbene. De fleste verbene er biaspektuelle. Alle de prefigerte perfektive verbene som ikke danner aspektpar med simpleksverbet er aksjonsarter. De fleste aksjonsartene er perfektiva tantum, men en ikke ubetydelig del forekommer likevel i par med sekund¿re imperfektive verb. Sekund¿re imperfektiva inngår i aspektuelle trioer ved noen få tilfeller, noe som videre understreker tomme prefiks eksistens. Generelt kan det konkluderes med at når låneverb tas opp i det russiske språket, og når de inkorporeres i aspektsystemet, så f¸lger de de eksisterende grammatikalske regler og gjenspeiler forståelsen språkb¿rerne har av språket