Istorija grammatik : razvitie vostocnoslavjanskich standartnych jazykov skvoz' prizmu grammaticeskogo opisanija pricastij

Denne oppgaven er et forsøk på å se utviklingen av de moderne østslaviske standardspråkene russisk, ukrainsk og hviterussisk i et nytt lys. Den tar utgangspunkt i en forståelse av grammatikkenes grunnleggende betydning for utviklingen av standardspråket. En nærmere studie av den grammatiske tradisjonen kan forbedre vår forståelse av språkhistorien generelt. Oppgaven er videre basert på en forestilling om at standardspråk ikke utvikles i et vakuum, uten ytre påvirkning, men derimot i et mer eller mindre tett samspill med andre standardspråk. Oppgaven åpner med en diskusjon av begrepet standardspråk slik det har blitt presentert innenfor lingvistikken, både som et synkront fenomen, med mindre fokus på tidsaspektet og som et diakront fenomen, sett i en historisk sammenheng. I lys av dette blir grammatikkenes rolle for utviklingen av standardspråkene diskutert. I oppgaven sammenlignes de tre østslaviske språkenes historie. Som et resultat av en slik sammenligning kan man få en bedre forståelse av språkhistorien til hvert enkelt språk i særdeleshet og de tre språkenes felles historie, men det viktigste målet med denne oppgaven er å se nærmere på forbindelsene mellom språkene. Oppgavens tilnærming består i en sammenlignende analyse av utviklingen av en konkret grammatisk kategori - partisippene - i de tre språkenes grammatikker. Analysen viser at de tre språkenes i løpet av standardiseringen har vært utsatt for påvirkning fra andre språk. Russisk ble mest påvirket av kirkeslavisk og fransk, mens ukrainsk og hviterussisk opplevde størst innflytelse fra russisk, særlig i løpet av Sovjetunionens eksistens. Det interessante er at mens tidligere sammenlignende studier av østslaviske språk har fokusert på innflytelse på det leksikalske området, så viser denne oppgaven at en tilsvarende innflytelse kan sies å ha foregått innenfor standardspråkenes grammatiske system