Dette åpne blikket : tilsynekomsten som estetisk og eksistensiell størrelse : fenomenologiske perspektiver i Liv Køltzows Det avbrutte bildet

Denne oppgaven er en analyse av Liv Køltzows Det avbrutte bildet som en roman med et estetikkprosjekt. Med dette menes det at romanen i tilegg til å vise bilder i mange former samtidig tenker omkring billeddannelsen, kunsten og kunstens eksistensvilkår. Den viktigste teoretiske referansen i analysen er fenomenologen Maurice Merleau-Ponty og hans essay Øyet og ånden. Et annet viktig forelegg er filosofen Martin Seels begrep om appearing eller tilsynekomst. Oppgaven er strukturert som en tematisk lesning i seks deler. ”Kapittel 1: Bildet” behandler synlighets- og nærhetsidealet i romanens tematikk, og introduserer fenomenologiske perspektiver i analysen av romanens innhold og form. ”Kapittel 2: Rammen” problematiserer blant annet forholdet mellom verden og verk eller liv og kunst, slik det diskuteres og tematiseres i romanen. ”Kapittel 3: Vandringen” behandler romanens tids- og romaspekt, med utgangspunkt i bevegelsen, og trekker fram øyeblikket som et sentralt motiv. ”Kapittel 4: Forsvinningen” inneholder en analyse av romanens eksistensielle tematikk. ”Kapittel 5: Møtet” tar utgangspunkt i overskridelsen som en tematisk og strukturell størrelse i teksten og diskuterer forholdet mellom litteratur og billedkunst. Her settes også Det avbrutte bildet i dialog med Liv Køltzows novelle ”Øyet i treet”. ”Kapittel 6: Blikket” inneholder en analyse av romanens fortellerstruktur og -perspektiver, deriblant dens dobbeltperspektiv og dens metaperspektiv. Et mål for analysen er å vise hvordan både eksistensielle og estetiske erfaringer i romanen plasserer seg på aksen nærhet–avstand, der nærheten er et ideal. Det forutsatte skillet mellom eksistensielle og estetiske størrelser reflekterer liv/kunst-dikotomien, som behandles med stor ambivalens i romanen: på den ene siden som en motsetning, på den andre siden som en parallell. Ambivalensen gjenfinnes i forholdet mellom litteratur og billedkunst. I en formrefleksjon peker oppgaven dessuten på en mer grunnleggende og uforsonlig dualisme, i skillet mellom romanens visuelle plan og dens begrepsplan