Ibsen i øyeblikket : tekstformer i regissøren Robert Wilsons lesning av Peer Gynt

Oppgaven undersøker tekst i regissøren Robert Wilsons adaptasjon av Peer Gynt på Det Norske Teateret i 2005. Spørsmål som diskuteres er: Kan en ved å utvide tekst-begrepet i en tverrestetisk undersøkelse finne noen ny informasjon til tolkning av et av verdens mest sceneoppførte og fortolkede litterære verk? På hvilken måte gjøres historien om Peer relevant i dag og hva sier Robert Wilsons sceneversjon om det menneskelige subjekt i vår samtid? Hva sier oppsetningen om den dramatiske tekstens posisjon, og på hvilken måte kan dette knyttes til et overlevelsesprosjekt? Spørsmålet om hva som er den siste referent ligger også til grunn når vi går inn i verket og leter etter begrunnelse for hypotesen om at Peer dikter fordi han trenger en overlevelsesstrategi. Det undersøkes tre scener fra Peer Gynt, og fokuseres på den dramatiske tekstens omfunksjonerte uttrykk gjennom teatrale virkemidler, avgrenset som lys, lyd og bevegelse. Oppsetningen diskuteres med Janek Szatskowskis dramaturgiske modeller og i diskusjonen anvendes begreper fra Hans-Thies Lehmanns teori om det postdramatiske teater fra 1999. Regissørens arbeidsmetoder med dramateksten blir også undersøkt. Sceneoppsetningen fremsetter ideer om det skapende subjektet, noe som gjelder både regissøren, Peer og tilskueren/leseren. SYNOPSIS This thesis interrogates scenic transformation of literary text in the adaptation of Henrik Ibsens Peer Gynt at Det Norske Teateret in Oslo, spring 2005. Questions that are discussed: How is it possible, by expanding the concept of literary text, to incorporate visual and auditory text? During a cross-esthetic examination, the thesis tries to put forward new literary information about Peer Gynt. How is the human subject conseptualized through Wilsons gaze at Peer?How can this gaze be linked to a project of survival? Questions of validity concerning production of meaning is also discussed as we enter the dramatic poem through Wilson and Peer. Three scenes is being analyzed, focusing on textual acts of light, sound and movement. The discussion is partly structured by Janek Szatkowskis conceptual model for staging, and is utilizing the german professor Hans Thies-Lehmanns concepts for the postdramatic theatre. The director Robert Wilsons workmethods with literary text is also being discussed. The literary adaptation on stage puts forward ideas about the creative side of the human subject, concerning both the director, Peer and also the reader in the chair