La dynamique de la production neologique dans le langage des jeunes

Dynamikken i produksjonen av nydannelser i det franske ungdomsspråket Dette er en hovedfagsoppgave som tar for seg franske ungdommers lingvistiske kreativitet gjennom å studere deres neologismer (nye ord og uttrykk) hentet fra leserbrev i det franske musikkbladet Rock&Folk de siste fire tiårene av det 20. århundre. Oppgaven tar først en gjennomgang av neologi som et eget emne innen lingvistikk og drøfter diverse typologier av neologismer. Deretter tar den for seg de forskjellige metodene som blir brukt for å danne neologismer. Her dreier det seg om morfologiske metoder, som forkortelser, onomatopeer, derivasjon, komposisjon, osv, syntaktiske og semantiske metoder, som bruk av metaforer og metonymier, og til slutt går den gjennom ulike aspekter av låneordet som en metode for nydannelser. Siste kapittel omhandler motivasjoner for produksjon av neologismer, deres eventuelle spredning og deres mulige offisielle godtakelse i det franske språksystemet. Oppgaven stiller flere hypoteser i sin introduksjon som den prøver å bekrefte eller avkrefte underveis. Den formoder at unge franskmenn er meget kreative i språkveien, at de lager et stadig økende antall neologismer og også nye modeller for orddannelse, og at de bryr seg relativt lite om franske språknormer. Alle disse hypetesene ble mer eller mindre bekreftet av vårt korpus. Flere tendenser gjør seg gjeldende i dagens franske ungdomsspråk. Først og fremst er unge franskmenn veldig ivrige på å økonomisere språket alt skal gå fort, også når de skriver. De forkorter ord, de bruker ords initialer, de skriver som de snakker ved spesielt å unnlate å skrive stumme vokaler, de bruker onomatopeer for å slippe parafraser, de deriverer og lager nye suffikser, de setter ord sammen i steder for å bruke for eksempel konjunksjoner og preposisjoner. Kort sagt, det er tekstmeldingens epoke som gjør seg gjeldende også i Frankrike. For det andre, ser vi en klar tendens til å gjøre språket mer ekspressivt metaforer er populære, og ofte får ord og uttrykk diverse nyanser de ikke hadde før, men som gjør at en unngår parafraser fordi disse ordene og uttrykkene allerede er subjektive. For det tredje ser unge franskmenn ut til å like å sjokkere, å sprenge tabuer, og det gjør de ved en vulgarisering av språket intime kroppsdeler blir ofte brukt i metaforer og skjellsord. Den siste klare tendensen i det franske ungdomsspråket er anglofilien. Engelske ord og uttrykk blir importert i stor skala, især innen musikk, teknologi og mote, og disse tilpasser seg det franske språket og danner ofte nye paradigmer