Le français genevois - une variété conservatrice ? : une description phonologique du français genevois établie à partir des données tirées du corpus PFC

Gjennom det korpora som det verdensomspennende forskningsprosjektet PFC er i besittelse av har vi studert den dialekten av fransk som snakkes i Genève, Sveits. Vårt korpus består mer spesifikt av ni informanter i ulik alder, av begge kjønn og fra ulike sosiokulturelle lag. Oppgavens mer spesifikke mål er å gi et fonologisk bilde av denne varianten av fransk. Vi ønsker ikke alene å identifisere dens særtrekk, men på bakgrunn av tidligere avhandlinger og artikler som omhandler andre sveitsiske dialekter, ønsker vi å stadfeste om Genève-fransk, slik den manifesterer seg gjennom vårt korpora, er en fonologisk konservativ dialekt sammenliknet med fransk slik det manifesterer seg innen Frankrikes grenser. For å fonologisk kunne plassere Genève-fransk, tar vi i all hovedsak for oss tre studieobjekter. Først behandler vi vokalinventaret. Hvilke vokaliske trekk går igjen hos et flertall av informantene? Hvordan manifesterer vokalopposisjonene seg? Hvilke variasjoner kan beskrives fra et lingvistisk standpunkt og for hvilke variasjoner må man ty til ekstralingvistiske forklaringer? Dernest behandler vi oppførelsen til schwa, denne trykksvake vokal som varierer fritt mellom realisasjon og ikke-realisasjon, og til ”la consonne de liaison”, den potensielle manifestasjon av en konsonant som vanligvis er stum, men som foran et vokalinitialt ord fremviser en ustabil karakter. Ser vi noen trekk ved oppførselen til disse variable fenomenene? Kan vi bestemme hva som skiller dem fra eller assimilerer med andre franske varianter? Og kan vi dessuten dedusere en forklaringsmodell for den variasjon de utviser? Studiet av de sosialt betingede variasjonsmønstre ved de tre studieobjektene, vokalinventaret, ”la liaison” og schwa, leder oss til følgende spørsmål: Hvilke tendenser kan vi forutsi og i hvilken retning leder eventuelle forandringer i denne varianten av fransk? Er Genève-fransk virkelig en fonologisk konservativ dialekt eller ser vi en tendens til en progressiv assimilasjon med den ”korrekte” pariserfransken