Charles Taylor: en idéhistorisk forståelse av det moralske mennesket i det moderne samfunnet

Charles Taylor er en av vår tids store tenkere. Han har bidratt med interessante og etter min mening betydningsfulle tanker på svært mange områder. Jeg har valgt å behandle kun deler av Taylors meget omfattende filosofi, og hensikten med mitt utvalg har vært å presentere hans tankeverk som et forslag til forståelse av det moralske mennesket i det moderne samfunnet. Jeg har valgt å dele inn teksten i tre deler. Hver del tar opp temaer som kan stå selvstendig, men de kan like fullt, slik tittelen på oppgaven antyder, sees som deler av et større resonnement. Emnene som vil bli behandlet er henholdsvis hans vitenskapsfilosofi, som tar utgangspunkt i hans filosofiske antropologi, hans moralfilosofi og hans politiske filosofi. Formålet med teksten har vært å presentere hans oppfatninger på disse områdene i en idéhistorisk kontekst, samt videre å diskutere disse gjennom sammenligninger med andre moderne tenkeres innspill og overbevisninger. I den første delen vil jeg undersøke hvordan Taylor argumenterer for at humanvitenskapelig forståelse av mennesket må være hermeneutisk. Det som karakteriserer mennesket er i følge Taylor ikke dets rasjonelle fornuft, men snarere at det er et selvfortolkende vesen. Undersøkelser av mennesket må derfor forsøke å favne den erfaringsverden det faktisk lever innenfor, og vurderinger av teoriers gyldighet må foregå i praksis, gjennom den virkelighetsforståelsen de bringer. Det at mennesket sees som selvfortolkende gir det videre en moralsk dimensjon. Dette vil jeg se nærmere på i andre del av oppgaven. Det å være selvfortolkende betyr å være et meningsskapende vesen, noe som innebærer at det må kunne skille mellom det som er godt og mindre godt. Dette kan bare gjøres innenfor kvalitative rammeverk som kan defineres som uomgjengelige strukturer vi trenger for å kunne orientere oss moralsk. De kvalitative rammeverkene er for Taylor sosiale forutsetninger for utvikling av individenes meningsskaping og moralitet, noe jeg vil behandle i del tre. De politiske institusjonene i samfunnet eller staten vi lever i blir nødvendige for at vi skal kunne utvikle vår identitet, slik idealene om for eksempel absolutt frihet eller autonomi krever. For å bevare og videreutvikle de liberale verdiene i samfunnet må borgerne identifisere seg med statens institusjoner, de må føle seg som deler av et større hele og aktivt slutte opp om fellesskapet. Selv om Taylor er kritisk til visse trekk ved vår samtid, mener jeg likevel at hans tankeverk best kan karakteriseres som et konstruktivt forslag til en dypere forståelse av modernitetens egenart. Så selv om det absolutt finnes problematiske aspekter ved Taylors filosofi, tror jeg hans tanker kan bidra til å øke vår selvforståels