Erkjennelse av kulde som etisk medisin for et sykelig samfunn : Adornos kritiske teori omsatt i praksis

Ubetenksomhet eller kulde, slik som Adorno beskriver det, er grunnen til at vi mennesker behandler hverandre på umenneskelig vis. Under 2. verdenskrig så mange på at mennesker de kjente ble torturert og drept. Uten denne kulden i det menneskelige sinnet mener Adorno at disse grusomhetene ikke kunne skjedd. Jeg viser at den kulden som Adorno påpekte eksistensen av under andre verdenskrig er den samme kulden som tilkjennegir umenneskelige handlinger i dag. Kulden ligger som et bedøvende lag over våre sinn, og forhindrer oss fra å tenke selvstendige reflekterte tanker. Dette viser jeg gjennom erfaringsbaserte undersøkelser. Mennesket er så fremmedgjort fra seg selv, at sosiologiske undersøkelser ikke vil kunne avsløre den egentlige handlingen vi utfører. Den vil bare vise hvordan vi tror at vi utfører handlingen, i mange tilfeller er handlingen stikk i strid med vår egen tanke om den. Platon og andre omsorgsfulle tenkere har forklart den innviklede virkeligheten for oss slik at det har tradisjonelt sett, vært unødvendig for oss å undersøke dette med egen erfaring. Platons undersøkelser og hans dialoger viser meg hvordan jeg kan komme fram til noe som er klart og positivt. Positivt i den forstand at det kan gripes og forstås med intellektet eller sinnet mitt. Aristoteles mente at mennesket måtte bli dugelig gjennom å øve seg gjennom lang tid. Bare slik kunne mennesket oppnå en praktisk klokskap slik at det var i stand til å takle en hver situasjon uansett hvor dramatisk den var. Descartes slo fast at tanken var det eneste vi som mennesker virkelig kunne stole på når det gjaldt å utvikle kunnskap. Jeg tenker, altså er jeg. Det menneskelige ble å tenke. De mange tankeskapte systemene, blant annet økonomisystemet, har blitt så store at de sluker eller omfavner vår menneskelighet. Omsorgen som menneskelig fellesanliggende har beveget seg ut av hjemmet og inn i det offentlige rom. Der har den blitt økonomisk og effektiv, slik at mange kan få omsorg på kortest mulig tid. Denne offentlige omsorgen, eller helsetjenesten, har smittet tilbake på omsorgen vi som mennesker har for barna våre. Tiden til tett og oppfølgende omsorg for den oppvoksende generasjon er knapp. Dette forårsaker et menneske som ikke får utviklet sin menneskelighet i tilstrekkelig grad til å kunne klare seg selv. Det viser mange psykiske plager og mye selvskading blant unge. For at vi som mennesker skal kunne erkjenne oss selv, er det nødvendig med en omsorgsfull omsorg. Det har vi ikke i dag