Estetikk og fremmedgjøring : En undersøkelse i lys av Kant

I denne oppgaven forsøker jeg å utvikle tanken om et forhold mellom estetikk og fremmedgjøring. Mer konkret argumenterer jeg for at fremmedgjøring er en forutsetning for å kunne gjøre en estetisk erfaring. Ettersom dette innebærer å bruke fremmedgjøringsbegrepet på en spesiell, uvant måte, blir det sentralt å diskutere begrepet nærmere. Jeg hevder at fremmedgjøringsbegrepet tradisjonelt har vært brukt på det jeg kaller en diagnostiserende måte. Mot den tradisjonelle forståelsen av fremmedgjøring, skal jeg hevde at det også er mulig å forstå fremmedgjøring som en ressurs. For å fange inn denne nyansen, er det nødvendig å dreie fremmedgjøringsbegrepet, og det vil bli sentralt å dreie fremmedgjøringsbegrepet fra en diagnostiserende til en artikulerende funksjon. I diskusjonen av fremmedgjøringens forhold til den estetiske erfaring, henter jeg hovedsakelig støtte fra estetikken til Immanuel Kant, slik den er utarbeidet i hans Kritik der Urteilskraft fra 1790. Her vil særlig skillet mellom bestemmende og reflekterende dømmekraft stå sentralt. Målet er å få frem at fremmedgjøringsbegrepet i særlig grad er egnet til å artikulere sider ved estetikken – dels estetikkens diskusjon av erkjennelsesteoretiske spørsmål mer generelt, dels trekk ved den estetiske erfaring