Bønder uten ansikt : Kazimir Malevitsj' bondemotiver under Stalindiktaturet 1928-32 : bakgrunn, kontekst, tolkning

Denne oppgaven undersøker en serie bondemotiver skapt av den russiske avantgardekunstneren Kazimir Malevitsj i Sovjetunionen fra 1928 til 1932. Motivene viser anonyme bønder uten ansikt i åpne, fargerike landskap. Bildene er malt samtidig med tvangskollektiviseringen av landsbygda under Stalins begynnende terrorstyre. I 1928 hadde Stalin grepet makten i Sovjetunionen og dette førte til en rekke endringer som berørte alle områder i samfunnet. Han tvangskollektiviserte landsbygda, intensiverte industrialiseringen og strammet grepet om det kulturelle liv. I tillegg begynte kampen mot klassene. En åpenbar likvidering av storbøndene på landsbygda fant stedt fra i 1929. I 1928 var sovjetkunsten preget av partiets favorisering av et naturalistisk og realistisk uttrykk. De foretrakk motiver som gjengav folket og særlig arbeidere i fabrikken og bønder på landsbygda. I 1915 introduserte Malevitsj det suprematistiske maleriet for offentligheten. Dette er en nonobjektiv kunstretning som består av geometriske former i rene farger på hvit grunn. Etter revolusjonen i 1917 deltok kunstneren i administrativt arbeid under bolsjevikstyret, og håpet at suprema¬tisme ville bli en del av det nye kunstneriske programmet i Sovjetunionen. I 1919 sluttet han å male og viet seg til undervisning og kunstteoretisk virke. Da Malevitsj gjenopptar maleriet i 1928, maler han bondemotiv i en gjenkjennelig form. Dette synes å gå imot hans opprinnelige holdninger til malekunsten og det nonobjektive uttrykket. I tillegg til dette tilbakedaterte han bondemotivene, slik at det skulle se ut som de var malt før hans suprematistiske periode. Oppgaven tar sikte på å undersøke om det ansiktsløse uttrykket i Malevitsj bondemotiver mellom 1928-32 kan tolkes som et uttrykk for det russiske folks lidelser under Stalins kollektiviseringspolitikk i perioden 1928-32. Den undersøker også om motivene er et forsøk på å tilpasse seg et sovjetisk kunstuttrykk i samme periode. Til slutt redegjøres det for om bondefigurene kan tolkes som en versjon av det nye mennesket tiltenkt det nye sosialistiske samfunnet. I årene før revolusjonen i 1917 hadde den russiske avantgarden ambisjoner som tok sikte på å transformere mennesket til en ny fysisk eller åndelig skapning. Ideen om et nytt menneske var en sentral ide også blant bolsjevikene på 1920-tallet. De forestilte seg det nye mennesket som et moralsk og fysisk overlegent menneske, som skulle være et ideal for innbyggerne i den nye staten. Første del av oppgaven tar for seg bondemotivenes bakgrunn. For å kunne forstå den russisk-sovjetiske samtiden bondemotivene ble skapt i, har jeg satt meg inn i bøndenes tidligere levevilkår og hvordan bondesamfunnet ble oppfattet av ulike ideologiske grupperinger. Jeg har forsøkt å trekke opp noen hovedlinjer for å klargjøre disse holdningene, ikke bare i et historisk og idéhistorisk perspektiv, men også i lys av eldre russisk kunsthistorie, da med særlig vekt på 1800-tallet. Bondemotivene vil også bli tolket i forbindelse med den sovjetiske samtiden, og konteksten utgjør den andre del av oppgaven. Her har jeg sett nærmere på den politiske utviklingen på 1920-tallet og hvordan malekunsten ble formet av det sovjetiske lederskapet etter revolusjonen i 1917. Jeg også satt meg inn i Malevitsj biografi og hans kunstteoretiske og filosofiske betraktinger vedrørende billedkunst og menneskenatur. Oppgavens kjerneperiode er årene 1928-32, og billedmaterialet som består av 6 malerier og noen tegninger, er valgt ut med henblikk på disse fire årene. Helhetlig sett tar oppgaven fatt på å tolke bondemotivene fra 1928-32 på bakgrunn av hovedtrekkene om bonden i russisk historie og idéhistorie, samt at verkene blir belyst ut fra samtiden med sovjet-kulturen som rammen rundt deres tilblivelse