Modernismens gjenkomst i norsk boligarkitektur på 1950-tallet. : En studie av fem eneboliger ferdigstilt 1958/59, tegnet av arkitektene Kjell Lund, Geir Grung, P.A.M. Mellbye, Harald Ramm Østgaard Molle og Per Cappelen/Svein Erik Lundby.

Sammendrag Oppgaven er en studie av fem eneboliger i Østlandsområdet, tegnet av arkitektene P.A.M. Mellbye, Geir Grung, Kjell Lund, Harald Ramm Østgaard og Molle og Per Cappelen i samarbeid med Sven Erik Lundby. Eneboligene var ferdigstilt 1958/59. Det forsøkes i oppgaven å forklare hvorfor de fem eneboligene er eksempler på modernismens gjenkomst i norsk arkitektur i etterkrigstiden. Den enkelte enebolig har et selvstendig og særpreget uttrykk, men de fem husene har også tydelige fellestrekk; flatt tak, store vindusfelt og en betoning av det horisontale. Arkitektene for de fem eneboligene tilhører alle den første generasjonen nyutdannede arkitekter etter krigen. De var internasjonalt orientert, og ønsket å ta et oppgjør med den tradisjonsbaserte og nasjonalt pregede arkitekturen som dominerte det første tiåret etter krigen. De fem eneboligene viser en tydelig orientering mot den internasjonale modernismen. Innflytelsen fra Arne Korsmo og Knut Knutsen - hovedskikkelser og motpoler i tidlig norsk etterkrigsarkitektur - gjør seg også gjeldende. Dokumentasjon og analyse av de fem eneboligene utgjør oppgavens tyngdepunkt. Det gis videre et bilde av tidens ytre rammebetingelser og den samtidige norske og internasjonale konteksten. Analysen tar utgangspunkt i en beskrivelse av den enkelte enebolig. Det blir også gitt en biografisk skisse av den respektive arkitekt. Forholdet mellom arkitekt og byggherre blir dessuten belyst. Mens 1950-tallet var preget av stigende optimisme og fremskrittstro, var byggevirksomheten fortsatt preget av restriksjoner og begrensninger etter krigen. Småhuset dominerte derfor boligarkitekturen gjennom hele 1950-tallet, men ga også muligheter til eksperimentering med nye materialer og konstruksjonsmåter. Det er spesielt tendenser og modeller innen amerikansk og dansk arkitektur som blir beskrevet, da de norske arkitektene i særlig grad hentet sin inspirasjon derfra. I tiden var det dessuten en stor interesse for den "primitive" arkitekturen og arkitektoniske løsninger i tradisjonell japansk arkitektur. I en sammenlignende analyse diskuteres arkitektoniske aspekter ved de fem eneboligene; blant annet forholdet mellom hus og terreng, konstruksjon, materialbruk, planløsning, takform og vinduer/lysforhold, i et forsøk på å forklare hvordan de fem eneboligene representerer modernismens gjenkomst; som en videreføring og syntese av den tidlige modernismens rasjonalisme og den tidlige etterkrigstidens regionalt tilpassede og "humane" arkitektur. Kildematerialet utgjøres hovedsakelig av skisser, tegninger og byggemeldinger, samt brev, notater og fotografier. Informanter er også benyttet. 1950-årenes årganger av fagtidsskriftet Byggekunst og det mer populære Bonytt har gitt viktig informasjon. Oppgavens 2. del består av illustrasjoner, med vekt på skisser, tegninger og fotografier av de fem eneboligene