Johan Gørbitz portrettmaler i Christiania : 1836 - 1853

Johan Gørbitz er av tysk opprinnelse og er oppvokst i Bergen. Kunstneren har malt landskap, laget grafikk, miniatyrer og portretter. Han har utdannelse fra akademiet i Købehnavn og bodde i nesten tredve år i Paris. I denne tiden arbeidet han i ateliet til Antoine-Jean Gros. Hans portrettvirksomhet i Christiania spenner fra 1836 til 1853. Oppdragsgiverne kom fra embetsstanden og handelsstanden. De førstnevnte i flertall. Han portretterte mange kjente personer fra denne tiden. Ifølge Riksarkivet har Gørbitz malt nærmere 200 portretter. Det kulturelle miljøet i Christiania og Gørbitz virksomhet hang nøye sammen. De aller fleste portrettene er også fra denne perioden. Ved bruk av Michael Baxandalls intensjonsteori er det mulig å se det kulturelle miljøet i sammenheng med kunstnerens virksomhet. Kunsteneren og de portretterte kommer fra en kulturell kontekst. Ut ifra dette kan vi etterprøve kunstnerens rasjonelle handling. Magne Malmangers definisjon av perioden mellom 1814 og 1870 inkluderer Gørbitz periode i Christiania. Han definerer perioden stilmessig fra klassisisme til tidlig realisme. Til analysen har jeg valgt ut seks portretter fra perioden 1839 - 1852. Portrettene av Camilla Collett og Hans Thoresen er fra 1839. Portrettet av Peter Jonas Collett er fra 1849, og portrettene av Sophie Nielsen Manthey og Johanne Sophie Christine Berg Nielsen fra 1850. Til slutt kommer portrettet av Vossgraff fra 1852. Gørbitz farger og nyansering av disse harmonerer nydelig i portrettene. Han har i likhet med andre kunstnere fra perioden en detaljert fremstilling av de portretterte. Portrettene er fremstilt i en hjemmelun borgerlig atmosfære. Karakteristikken varierer noe fra verk til verk, men kunstneren evner for det meste å gi gode karakteristikker av de fremstilte. Vi kan imidlertid se en tendens til mer rutine i hans senere portretter enn tidligere fremstillinger