KINOARKITEKTUR I KRISTIANIA 1912-1928 : Kinematografteter og stumfilmtid

Oppgaven er en studie av den første kinoarkitekturen i Kristiania. Formålet har vært å se nærmere på hva som påvirket den arkitektoniske utformingen og undersøke hvordan ideen om den ideelle kinoarkitekturen utviklet seg gjennom filmbransjens første generasjon, stumfilmtiden. Kinolokalene endret seg fra å være svært enkle tidlig på 1900-tallet, til store kinopalass med flere tusen seter utover 1920-tallet, og utviklingen i Kristiania er sammenfallende med utviklingen i andre tilsvarende store byer i utlandet. Et innledende kapittel tar for seg Kristianias tidligste kinohistorie før 1912. Enkelte utenbys og en del utenlandske kinoer er også tatt med som sammenligningsgrunnlag. Særskilte forhold gjør det naturlig å dele Kristianias nye kinoer fra årene 1912-1928 i 3 perioder. Til den første perioden hører Carl Johan Teatret, Boulevard Teater, Paladsteatret, Victoria Teater, Grønland Verdensteater og Regina Teater. Alle ble bygget innenfor en kort, ekspansiv periode fra 19121916, alle hadde samme form; et lite forrom med billettluke, rektangulær sal med skrånende gulv og et system med separate inn-og utganger. Deretter fulgte en stagneringsperiode som følge av usikkerhet omkring overgang til kommunalt kinomonopol. Parkteatret hører til denne perioden, det gjør også de første kommunale kinoene Rosenborg Teater og Westend Teater. 1920-tallet var stumfilmtidens gullalder og de store kinopalassenes tid i utlandet. Kinoene Kino-palæet, Frogner, Ullevål, Colosseum og Soria Moria, bygget i og like utenfor den norske hovedstaden i årene 1924-1928 tilhører denne gullalderen og utgjør oppgavens siste periode. Sammenlignet med tidligere perioder ble planløsningene mer varierte, og den rektangulære salformen var ikke lengre enerådende. Publikum fikk bedre oppholdsrom utenfor kinosalen, både i form av større vestibyler og gjerne også et serveringssted. Prinsippet med separate innog utganger, som skiller kinoen som bygningstype fra teatret, holdt seg uforandret. Sett under ett ble løsningene i denne perioden sikrere. En vesentlig årsak var at arkitekturtidsskriftene på 1920-tallet begynte å trykke artikler om og anmeldelser av forbilledlig kinoarkitektur. Formale trekk ved kinoene i perioden 1924-1928 kan spores tilbake til konkrete utenlandske kinoer blant annet ved hjelp av disse artiklene. Når det gjelder utførelsen holdt arkitektene seg til de rådende hjemmelige stilene, nordisk nybarokk i den første perioden og skandinavisk tyvetallsklassisisme i den siste