Islamsk lov - folkets styre? : demokratidebatten i den egyptiske moderate islamistbevegelsen

I oppgaven blir programmer og prinsipperklæringer til to egyptiske moderate islamistorganisasjoner analysert – Det muslimske brorskap og Hizb al-Wasat – fra perioden 1994-2007. Ettersom de to gruppene ønsker å legge sharia – den islamske lov – til grunn for lovgivningen, er oppgavens formål å finne ut i hvilken grad deres politikk er forenelig med demokratiske prinsipper: at myndigheten er basert på folkets vilje, maktbalanse, frie valg, stemmerett, valgbarhet, politisk pluralisme og andre politiske og sivile rettigheter. Spørsmålet er i hvilken grad lovgivning på grunnlag av folkets vilje er mulig i en stat basert på en religiøs lov, hvilken rolle religiøst lærde vil få som tolkere og voktere av den islamske loven og hvorvidt denne rollen kan komme i konflikt med folkeviljen. Det undersøkes også hvorvidt en sharia-basert lov vil begrense politiske rettigheter nødvendige for demokratisk deltakelse, og hva som vil være kvinners og ikke-muslimers status i den forespeilede islamske staten siden disse gruppene har blitt diskriminert i både tradisjonelle og moderne anvendelser av islamsk lov. Oppgaven konkluderer med at både Det muslimske brorskap og Hizb al-Wasat langt på vei støtter demokratiske prinsipper, særlig kravet om at myndigheten skal være basert på folkets vilje, kravet om maktbalanse og utskiftning av makten i frie og rettferdige valg i tillegg til en rekke andre politiske og sivile rettigheter. Dermed kan disse gruppene ha et demokratiserende potensial sammenlignet med dagens regime forutsatt en fortsatt forpliktelse til disse prinsippene. Begge gruppene vektlegger dessuten sharias allmenne prinsipper, bakenforliggende intensjoner, folkets interesse og nytolkning, noe som kan gi rom for tolkningsmuligheter og politisk pluralisme. Samtidig gir ikke de analyserte tekstene et endelig svar på hvorvidt en islamisering av lovverket er forenelig med folkestyret. Gruppene ønsker tilsynelatende ikke at religiøst lærde skal inngå som en offisiell myndighetsinstitusjon med makt til å vedta eller overprøve lover. Likevel tillegges religiøst lærde en viss rolle i islamiseringen av lovverket og enkelte av tekstene antyder at de også vil få en rolle i lovgivningen basert på islamsk lov. Al-Wasats tekster signaliserer en inkludering av ikke-muslimer og kvinner i samfunnet og i politiske prosesser, mens det i Brorskapets tekster finnes tegn på diskriminering av disse gruppene. Analysen av tekstene viser også at det finnes liberale og konservative tendenser i den egyptiske moderate islamistbevegelsen