Kina i Afrika : Implikasjoner for Kinas tilnærming til ikke-innblanding og suverenitet

Interessen for temaet Kina i Afrika har eksplodert de siste årene, og debatten går hektisk mellom fagfelt, stater og kontinenter. Men denne debatten har en tendens til å presentere stereotype bilder av Kina som en diktatorisk sentralisert, kynisk og hensynsløs stormakt, som bare er ute etter Afrikas ressurser. Dette er mitt bidrag for å nyansere dette bildet. Kina oppfattes av mange som kompromissløs og upåvirkelig. I denne oppgaven viser jeg at når det kommer til Kinas afrikaengasjement, så gjerlder det stikk motsatte. Jeg viser hvordan Kinas politiske målsetning om internasjonal integrering og anerkjennelse har ført til at Kina forfølger en strategi for sin omdømmebygging som har etterlatt Kina med et stort politisk dilemma. Sentralt i Kinas utenrikspolitikk ligger Kinas opprettholdelse og rigide forsvar av prinsippene om ikke-innblanding i et annet lands interne anliggender, og hvert lands suverenitet. Dette er noe som faller i svært god jord hos afrikanske makteliter som misliker vestens intervensjon, og Kinas styrke i Afrika er nettopp gjennom sin tilnærming til disse prinsippene. Men det er også disse prinsippene som er mest kontroversielle i internasjonal sammenheng, og som skaper mest negativ oppmerksomhet rundt Kinas utenrikspolitiske praksis. Dette er et dilemma som ble svært reelt i 2007-2008, da Kina befant seg midt i skuddlinja for sin relasjon til Sudan. Darfurkonflikten hadde nådd et klimaks, og det ble lagt et massivt internasjonalt press på at Kina skulle benytte sin innflytelse over Karthoum til å tillate FN-styrker i regionen. En slik innblanding i Sudans interne avgjørelser er i utgangspunktet langt over grensa for hva Kina tillater, men nå var situasjonen annerledes. Den internasjonale oppmerksomheten og kritikken rettet mot Kinas skyld i situasjonen raserte Kinas omdømme, og Kina måtte ta et valg på hvilke hensyn som veier tyngst. Denne avgjørelsen er en direkte implikasjon av Kinas afrikaengasjement, og viser at Kina er i aller høyeste grad påvirkelig, kanskje mer enn andre land, fordi Kina har alt å tape på å bli utstøtt av det internasjonale samfunnet. Jeg mener at å vise at Kinas utenrikspolitikk påvirkes i slik grad av internasjonalt press, er et svært aspekt i debatten denne oppgaven inngår i relevant