Han-buddhismen i rødt, svart og grått : muligheter og utfordringer for kinesiske lekbuddhister innenfor et fleksibelt politisk rammeverk

Under formann Maos strengt ateistiske ledelse var det svært vanskelig å praktisere religion i Kina. En kursendring i religionspolitikken ble en del av reformprosessen som Deng Xiaoping startet da han overtok makten i Kommunistpartiet på slutten av 1970-tallet. Blant annet ble religionsfriheten i landet sikret i grunnloven fra 1982, og en oppmykning av religionspolitikken begynte. Like fullt blir ikke lover og regler håndhevet likt i landet. Han-buddhismen blir ofte mer fordelaktig behandlet enn andre religioner til tross for at myndighetene har vært klare på at alle religioner er likeverdige og skal behandles likt. Dette skjer fordi han-buddhismen i liten grad blir betraktet som en trussel mot myndighetenes autoritet. Snarere blir den sett på som noe som kan bidra til å fremme den politiske målsetningen om å etablere et såkalt harmonisk samfunn. Ved å bygge opp under nasjonalisme, bidra med et moralsk fundament, tjene som en katalysator for økonomisk utvikling og å virke som en buffer mot spredning av protestantiske og katolske kirker, tjener han-buddhismen en funksjon som en stabiliserende og pengeinntjenende faktor i samfunnet. Han-buddhismen blir på denne måten betraktet som et middel til makt. Derfor ser vi at myndighetene legger til rette for en oppblomstring av han-buddhismen og tillater han-buddhistene et større spillerom til å praktisere sin religion enn hva de tillater praktiserende av de fleste andre religioner. Like fullt er spillerommet for lekbuddhister fortsatt ikke stort. Imidlertid finnes det lommer der vi kan se mønstre av motstand og alternative strategier for praktisering av religion som omgår den offisielle kinesiske religionspolitikken. Motstanden tar ikke form av store protester og demonstrasjoner, men snarere som en subtil undergraving av myndighetenes autoritet. Lekbuddhistene finner ulike kreative løsninger på de begrensningene det politiske rammeverket gir. Den økte religionsfriheten for han-buddhister i Kina er både er resultat av press både ovenfra og nedenfra. Men myndighetene har ikke lenger full kontroll over religionsutøvelsen i landet. Når han-buddhistene nå får stadig større spillerom, er det i stor grad et resultat av at myndighetene faktisk ikke lenger har noe valg