Tibetanisering : religiøs og etnisk utdanning av tibetanske flyktningbarn i Nord-India

Religiøs sosialisering og nasjonal identitet blant tibetanske flyktningbarn i Nord-India er tema for denne oppgaven. Mye av materialet bygger på feltarbeidet jeg utførte ved Tibetan Children’s Village (TCV) Dharamsala høsten 2003. TCV regnes som en av de viktigste sekulære utdanningsinstitusjonene for tibetanerne i eksil. Siden den kinesiske invasjonen av Tibet i 1950 har mer en 100 000 tibetanere flyktet over fjellene i Himalaya til India, Nepal og Bhutan. Et av Dalai Lamas og eksilregjeringens viktigste mål etter ankomsten til India var å etablere et utdanningssystem for de tibetanske eksilbarna. Etableringen av et eget utdanningssystem i India var en strategi for å kunne bevare og videreføre tibetansk identitet og kulturarv. Dette har ført til en økt fokusering på barnegenerasjonen. Gjennom eksilskolenes relative isolering til den indiske omverdenen og tibetaniseringsprosjektet, som satser på undervisning i og på tibetansk, har eksiltibetanerne lykkes i å gi barna en sterk tibetansk identitet og kunnskap om tibetansk kultur og religion. Isoleringen har imidlertid ført til at eksilbarna tilegner seg liten kompetanse på det indiske samfunnet. Barna utvikler ikke en multikulturell kompetanse, men har kun en sterk etnisk identitet som tibetanere. På dette punktet skiller eksiltibetanerne seg fra andre flyktninggrupper som koptere i England (Preston 2004), pakistanere i Norge (Østberg 2003) og hindu-barn i England (Jackson og Nesbitt 1993). Barna i disse studiene har tilegnet seg en flerkulturell kompetanse og de beveger seg med letthet fra ett miljø til et annet. Ansatte i administrasjonen og lærere ved TCV Dharamsala forsvarer sitt tibetaniseringsprosjekt ved å henvise til deres overordnede mål, som er å vende tilbake til Tibet, men den politiske situasjonen i Kina i dag er ikke slik at en snarlig tilbakevending er aktuell. Det kan synes som om eksiltibetanerne repeterer det gamle patron-prest-mønsteret, etter flukten fra Tibet, som leverandører av religion i bytte mot moralsk, økonomisk og politisk støtte fra vesten. I denne prosessen har tibetanerne på mange måter tilpasset seg flere av vestens idealer. I Tibet har den tibetanske kulturen vært utsatt for en massiv kinesisk innflytelse og i urbane strøk er utdannings- og arbeidsspråk hovedsakelig blitt kinesisk. Eksiltibetanerne har ikke ønsket å tilegne seg kinesisk ettersom de er bekymret for sinifiseringen av den tibetanske kulturen. Barna ved de tibetanske eksilskolene får presentert et glansbilde av den tibetanske kulturen og religionen og Tibet blir ofte fremstilt som det gode i opposisjon til Kina