De nære ting : en etnologisk studie av unge hjem

Sammendrag Denne oppgaven har fått navnet De nære ting og er en etnologisk studie av unge norske hjem i Oslo. Undersøkelsen tar for seg den nære kulturhistorie på individnivå i bokstavlig og analytisk forstand, og boken Kulturanalys (1982) av etnologene Billy Ehn og Orvar Löfgren ligger som et fundament. Rent konkret har undersøkelsens metode en antropologisk/etnologisk innfalsvinkel, noe lik det den svenske etnologen Eva Londos har foretatt i sin studie Uppåt väggarne i svenska hem (1993). I denne oppgaven derimot søkes det å gripe en urban boskikk i dagens Oslo, og det er stuen som får blikket rettet mot seg. Jeg undersøker hypotesen om en fortidsinteresse er i ferd med å forsvinne. Denne hypotesen er tuftet på mediebildet og statistikk. Jeg spør derfor hvordan fortidsinteressen lever i unge hjem i dag. I tillegg ble andre underordnete problemstillinger lagt frem. Dette galdt blant annet i hvilken grad hjemmet preges av motestrømninger, hvordan de unge ser på foreldregenerasjonens hjem og hva kjønn har å si for utformingen av hjemmet? Kildematerialet er skapt gjennom intervju og observasjon. Utvalget er bestående av 20 informanter. Disse er intervjuet i 10 par. Den eldste informanten er 31 år og den yngste 23 år. De 10 parene er delt inn i to grupper. Fem i gruppe 1 og fem i gruppe 2. Gruppene er valgt etter skillene: Akademikere og ikke-akademikere, og analysen har et sammenlignende perspektiv. Gjennom å analysere stuekulturen (det lille) har jeg ønsket å si noe om hvordan de unge navigerer i forbrukerkulturen (det store) generelt. Undersøkelsen viser at fortidsinteressen er tilstede også i unge hjem i hovedstaden, men uttrykt på forskjellig måte. Samtidig er det en systematisk estetisk likhet, særskilt innenfor akademikergruppen. Oppgaven forklarer ikke dette økonomisk, men kulturelt, og viser at de virkelige kulturelle skillene i dagens samfunn trolig kommer tydeligst til uttrykk gjennom hjemmene. Materialet belyser videre at dagens boskikk blant ikke-akademikerne kan sies å ha linjer tilbake til en arbeiderkultur, mens akademikerhjemmene har trekk av borgerlige boskikkidealer. Undersøkelsen peker også på at menn har kommet mer på banen i utformingen av hjemmene, og poengterer at dette kan være et kulturelt fenomen som er i ferd med å endres