Egyptiske studenter mellom Marx og Muhammad : framveksten av den islamske studentbevegelsen 1970-1981

Oppgaven tar for seg islamiseringen av den egyptiske studentbevegelsen i perioden 1970-1981. På begynnelsen av 1970-tallet var studentbevegelsen dominert av sosialister og marxister, mens den på slutten av 1970-tallet var dominert av islamister. Oppgaven ønsker å svare på hvordan og hvorfor dette skjedde. Et hovedargument i oppgaven er at åpningen av høyere utdanning til et mye bredere segment av befolkningen bidro til at studentmassene i økende grad ble dominert av studenter som hadde en tradisjonell, muslimsk oppvekst og oppdragelse. Disse studentene kunne dermes tenkes å bli aktivisert til handling på et islamsk grunnlag. Åpningen av den høyere utdanning bidro også til at forholdene på universitetene forverret seg kraftig. De vanskelige forholdene rammet særlig studentene fra lavere lag, ettersom de manglet et relevant kontaktnettverk og finansiell kapasitet til å kjøpe seg til suksess på et overbefolket universitet. I oppgaven hevder jeg at en av de viktigste årsakene til islamistenes suksess var deres evne til å komme med løsninger på disse problemene, og å rette sin aktivitet særlig mot studentene fra lavere lag. De islamske studentene rettet også kritikk mot det egyptiske samfunnet, både i forhold til innenrikspolitikken, men også i utenrikspolitikken. Opposisjonen mot regimet ble formet i et islamsk idiom, og appellerte dermed til studenter som følte seg naturlig hjemme i en islamsk referanseramme. Kritikken mot regimet førte til en eskalerende konfrontasjon mellom de islamske studentene og staten. Konfrontasjonen bidro til en oppløsning av den islamske studentbevegelsen i en moderat og en radikal fraksjon. Dette var imidlertid ikke eneste forklaringen; innflytelsen fra etablerte islamske bevegelser i Egypt, slik som Det muslimske brorskapet, bidro også til splittingstendenser innad i studentbevegelsen