Trøndelagsovner : arkeologisk forståelse av jernutvinningsteknologi fra eldre jernalder i Midt-Norge

De såkalte trøndelagsovnene tilhører ’første generasjon’ jernutvinningsteknologi i Norge, og var i bruk i Midt-Norge i eldre jernalder. De skiller seg fra jernutvinningsteknologier som ble brukt andre steder i landet i samme periode, og fra senere teknologi. Dette gjelder både formen på de enkelte ovnene og den romlige organiseringen av jernutvinningsplassene de inngår i, og man må dermed anta at også fremgangsmåten ved bruken av dem hadde egne særtrekk. Hovedproblemstillingen i dette arbeidet er å vise hvilket bilde det arkeologiske materialet gir av den tidligste jernutvinningsteknologien i Midt-Norge. Hva vet vi om hvordan trøndelagsovnene virket, og hva vet vi ikke? Hvilke grunnlag bygger arkeologiske tolkninger av denne teknologien på? For å få en slik oversikt vil jeg gi en beskrivelse av teknologien som en rekke vesensforskjellige elementer som i en bestemt sammensetning utgjør en helhet. Denne framgangsmåten bygger på Pierre Lemonniers (1992) metode for å analysere teknologier som komplekse kulturelle fenomener. Lemonnier (1992:5-6) definerer i den sammenheng teknologi som et samspill mellom råstoffer, energi, gjenstander, handling og kunnskap. En gjennomgang av de teknologiske elementene viser at to hovedproblemer vanskeliggjør forståelsen av jernutvinningsteknologien trøndelagsovnene representerer. For det første er redskapene i teknologien ikke fullstendig bevarte, i og med at ovnene kun finnes som fragmenter i det arkeologiske materialet. For det andre er den opprinnelige kunnskapen om fremgangsmåten ikke overlevert, det er ingen påviselig kontinuitet mellom denne teknologien og prosesser som er dokumentert som levende tradisjoner