Meningsinnholdet i jernalderens langhauger - en analyse fra Østfold og Vestfold

Meningsinnholdet i jernalderens langhauger- en analyse fra Østfold og Vestfold. Hege Damlien. Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi, IAKK, UiO. Gravskikken i jernalderen i Norge er preget av variasjon, dette gjelder både indre og ytre utforming. Gravminnets ytre form har vært et trekk som i liten grad har vært i forskeres søkelys. I denne oppgaven er langhauger fra Østfold og Vestfold behandlet. Langhaugene oppstår i yngre romertid og vedvarer som gravform frem til kristendommens innføring. Langhaugene inneholder overveiende kvinnegraver. Ettersom det syntes å være en nær sammenheng mellom ytre gravform og avdødes kjønn, og på bakgrunn av det faktum at langhaugsformen opptrer både i eldre og yngre jernalder, i et tidspenn på ca. 700 år er hovedproblemstillingen tredelt. 1.Hva symboliserer langhaugsformen? 2.Hvem var kvinnene som ble begravet i langhaugene? 3.Kan man spore endring eller kontinuitet i langhaugens meningsinnhold mellom eldre og yngre jernalder? I oppgaven er det tatt utgangspunkt i at grav og gravgods viser til symbolske og religiøse forestillinger. Det er et gjensidig forhold mellom grav og samfunn og at materiell kultur er meningsbærende. Gård og slekt er oppfattet som grunnleggende sosiale systemer og en viktig referanseramme i samfunnet. Da det trolig eksisterte en nær relasjon mellom gård, slekt og gravhaug kan langhaugenes oppkomst knyttes til dyptgripende endringer innen gårds- og driftsystemet i yngre romertid, og til videreføringen av sentrale ideologiske forhold knyttet til disse endringer frem til kristendommens innføring. Langhaugene representerer på denne måten ikke bare etableringen av de nye normer og verdier rundt gård og slektskapssystemet som oppstår i yngre romertid, men også opprettholdelse og vedlikeholdelse av disse sentrale ideer og holdninger knyttet til slekt og gård frem til og med vikingtid. Langhaugene kan dermed forstås som et ideologisk argument som gjennom sin stilling som symbol og evne til å gi konnotasjoner er verdifulle i etableringen og opprettholdelse av verdier og holdninger som er sentrale for samfunnet. Kvinnene begravet i langhaugene skiller seg gjennom gjenstandsmatrialet ut fra andre hauglagte kvinner. Symboler for fruktbarhet, produksjon og reproduksjon syntes fremhevet i gravene, og de har et mer standardisert gjenstandsmaterialet der særlig tekstilredskapene er fremhevet. Det er derfor trolig at disse kvinnene har hatt en rolle i samfunnet som går ut over den tradisjonelle kvinnerollen. Denne rollen er knyttet opp mot betydningsfulle husfruer eller enker som vernet om slektens og gårdens interesser på en spesiell måte. Disse kvinnene beskyttet aktivt slektens ære og sikret dermed dens fruktbarhet og (re)produksjon, både biologisk og ideologisk. De fungerte dermed som viktige ledd i etableringen og vedlikeholdelse av en ideologi som vektla sentrale verdier knyttet til slekt og gård. Det er ikke usannsynlig at disse kvinnene hadde spesielle arverettigheter. Langhaugene er ualminnelige, kvinner som arvet jord var heller ikke alminnelige