Edelmetalldepotene fra folkevandringstid og vikingtid i Norge : gull og sølv i kontekst

Hovedfagsoppgaven omhandler edelmetalldepotene fra folkevandringstid og vikingtid i Norge. Disse nedleggelsene stammer fra to ulike perioder av forhistorien, noe som naturlig nok har ført til at de tradisjonelt er behandlet hver for seg i litteraturen. Sammenlignende analyser av edelmetalldepotene fra folkevandringstid og vikingtid er følgelig så og si fraværende. Funngruppene har i høy grad vært gjenstand for to ulike forskningstradisjoner, hvor nedleggelsene oppfattes som to forskjellige, ikke sammenlignbare fenomener. Dermed har også tolkningsrammene blitt ulike. I store trekk kan man si at edelmetalldepotene fra vikingtid har blitt oppfattet som samlinger av verdier og betalingsmiddel, som skulle tilbake i sirkulasjon. Med dette utgangspunkt har edelmetalldepotene fra vikingtid i hovedsak blitt betraktet som en passiv refleksjon av økonomiske forhold. Riktignok har man også forklart edelmetalldepotene fra folkevandringstid som midlertidig gjemte verdier, men dette har ikke vært en enerådende tanke. Gjennom hele forskningshistorien har forståelsen av edelmetalldepotene fra folkevandringstid som rituelle nedleggelser vært tilstede, en forklaring som i den senere tid har kommet i forgrunnen. En sentral problemstilling i oppgaven var å undersøke om det er grunnlag for å opprettholde synet på edelmetalldepotene fra folkevandringstid og vikingtid som to vesensforskjellige funngrupper. Et hovedanliggende i denne sammenheng var å identifisere motiver bak deponering av edelmetall i folkevandringstid og vikingtid i Norge. Fremgangsmåten var å analysere innholdet i og funnkonteksten knyttet til, edelmetalldepotene fra begge perioder med utgangspunkt i felles kriterier. Fordi rituelle handlinger generelt sett kan sies å være regelbundne eller følge faste repetitive mønstre, ble et repetitivt mønster eller systematikk i depotenes innhold og sammensetning, og i valg av deponeringssteder, tatt til inntekt for at de aktuelle edelmetalldepotene har hatt en rituell funksjon. Det ble også lagt til grunn at depotfunn, som fremstod som mer tilfeldige, eller savnet et mønster hva angikk innholdet og funnkonteksten, kunne oppfattes som profane nedleggelser. Materialanalysene gav grunnlag for å tolke edelmetalldepotene fra både folkevandringstid og vikingtid som rituelle manifestasjoner. Deretter ble spørsmålet om hva edelmetalldepotene som rituelle handlinger har vært uttrykk for behandlet. Med utgangspunkt i påstanden om at edelmetalldepotenes betydning kan sees som knyttet til det deponerte materialets mening og kvaliteter, ble gull- og sølvgjenstandenes mening søkt innkretse gjennom et såkalt biografisk perspektiv. Det ble redegjort for noen av de sosiale kontekstene og handlingene som gjenstandene har inngått i, og den betydning som ble tillagt gjenstandene gjennom assosiasjoner til disse. Den mening og sosiale verdi som kan knyttes til formale aspekter ved edelmetallene, og gjenstandene fremstilt av disse materialene, ble også diskutert. Til slutt ble det redegjort for hvordan deponeringsritualene kan forstås i lys av den sosiale og kulturelle betydning som kan knyttes til det deponerte materialet