Sosteli, utmark og sosial organisasjon

Sosteli er en ødegård i det indre av Vest-Agder, datert til folkevandringstiden. Som tittelen på oppgaven antyder er det sammenhengen mellom utnyttelsen av ressursene i utmarka og den sosiale organisasjonen som er fokus for problemstillinga i denne hovedfagsoppgaven. Sosteli er lokalisert ved et heiområdene med et rikt ressursgrunnlag. Det er gjort funn av jernvinner og seteranlegg i heiene ved gården, og det er et rikt dyreliv i området. Gårdstunet i seg selv, med store hus, gravhauger og plassering ved en ferdselsvei, antyder at lokaliseringen ved tregrensa ikke var betinget av mangel på godt jordbruksland nede i dalen, men av strategiske hensyn der nærhet til utmarksressursene var viktig. Funnene av import- og prestisjevarer på gården har betydning for tolkningen av den sosiale organisasjonen. Flere forskere mener at denne type gaver hadde sosiale føringer. Blant disse var et krav om gjengaver. Tilstedeværelsen av slike gjenstander på gården må ut i fra dette synspunktet bety at Sosteli kunne delta i et gjensidig gavebytte. I oppgaven drøfter jeg om grunnlag for deltakelsen i prestisjevaresystemet lå i en overskuddsproduksjon med utgangspunkt i en utnyttelse av ressurser i utmarka. Gjennom aktivitetsanalysen er det påvist hvilke utmarksressurser som ble utnyttet av menneskene på Sosteli. Materialet fra utgravningen på gården viser at det ble drevet jakt, fangst og fiske, utmarksbeite og seterdrift, tekstil- og jernproduksjon. Pga kildesituasjonen er det vanskelig å avgjøre om noen av aktivitetene i utmarka kunne utgjøre en overskuddsproduksjon. Materialet som viser jernproduksjonen har likevel en så stor bredde at det er grunnlag for å hevde at det var en overskuddsproduksjon i denne næringen. Ulike sider ved jernproduksjonen er påvist både på gårdstunet, i tuftene, i gravene og i utmarka. Jernet ble antakelig produsert på Skjerka, der det er registrert flere jernvinner de siste årene som er datert til eldre jernalder. Videreforedlingen av jernet skjedde antakelig i smia på gården. Jeg mener at gården ble anlagt med den hensikt å utnytte helheten av ressursene i inn- og utmarka. De menneskene som anla Sosteli hadde antakelig i utgangspunktet en høy sosial posisjon, og inngikk sannsynligvis allianser med andre storbønder i det indre av Agder og Rogaland