Tilhørighet i tid og rom : om kollektiv identitet og bygdefellesskap i jernalderen

Temaet i denne avhandlingen er relasjonen mellom gravfelt og sosiale enheter. I gravmaterialet fra Vestfold er det en klar todeling i mange små, og noen få store gravfelt. Disse to tradisjonene kan settes i sammenheng med to sosiale institusjoner; gården og bygda. Jeg har vektlagt bygdefeltene, og har analysert dem på bakgrunn av symbolspråk i landskapet, i minneform og i stedsnavn. På bakgrunn av dette har det vært mulig å differensiere mellom fire grunnleggende bygdetyper, fra de små med svært lokal utbredelse og trolig begrenset i antall institusjoner, til de store, sentrale bygdene med ting, flere store gravfelt og sakralt belagte omgivelser. I analysen av bygdefeltene har jeg vektlagt hvordan gravfeltet er grunnleggende for utvikling av en kollektiv identitet. Tid og kosmologiske referanser er viktige for å understreke gruppas felles forhistorie. De romlige strukturene i den norrøne kosmologien er dels selvmotsigende og dels forvirrende. Dette mener jeg har bakgrunn i kosmologien status som esoterisk kunnskap. Avhengig av mytesjanger, foregår de mytiske handlinger på enten horisontale eller vertikale akser, selv om det grunnleggende motivet er det samme. Dermed var det også mange måter å formidle kosmologi på, og mange ulike symboler som kunne vise til de samme forhold. Dette preger også symbolspråket på gravfeltene, der det har vært viktig å understreke og legitimere stedet som et kontaktpunkt mellom levende, døde og maktene