Sikkerhet og frihet : Statens rolle i produksjonen av sikkerhet

Sammendrag Tittel: Sikkerhet og frihet – statens rolle i produksjonen av sikkerhet Av: Ragnhild Helene Falck Veileder: Vidar Halvorsen Vår 2011, Institutt for kriminolgi og rettssosiologi Denne avhandlingen tar utgangspunkt i problemstillingen hva er det normative grunnlaget for produksjonen av sikkerhet? Hovedspørsmålet er om staten skal stå for produksjonen av sikkerhet, eller om det også skal være adgang for private sikkerhetsselskaper. Hvordan påvirkes sikkerheten av pluralisme i sikkerhetsproduksjonen? Jeg tar utgangspunkt i denne problemstillingen, og besvarer den ved å ta for meg sikkerhet, verdiene ved det private og det offentlige, om ’policing’ i tillegg til statens rolle. Alt dette drøftes i forhold til politisk liberalisme som ligger til grunn for vestlige demokratier i dag. Oppgaven er delt inn i tre deler. Den første delen er deskriptiv og gir en forklaring på begreper som sikkerhet, privat versus offentlig, ’policing’ og hva som menes med nasjonalstatens forvitring og rolle i den moderne tid. Del II er en normativ drøfting og analyse av forholdet mellom sikkerhet og frihet. I denne analysen er utgangspunktet avveiningen mellom sikkerhet og frihet. I tillegg drøfter jeg her hvordan verdier som sikkerhet og frihet forholder seg til politisk liberalisme, og hva statens rolle skal eller bør være i produksjonen av sikkerhet. For å avgrense diskusjonen har jeg tatt utgangspunkt i politisk liberalisme og ikke tatt med andre politiske ideologier som kanskje betrakter frihet og sikkerhet på andre måter. Som illustrasjon på postitiv frihet berører jeg likevel den marxistiske definisjonen av frihet som selvrealisering, men hovedvekten ligger på liberalisme. Del III av oppgaven er en case-studie av EUs datalagringsdirektiv. I denne delen gir jeg en innføring i hva direktivet går ut på og argumenter for og imot direktivet. Jeg drøfter hvordan direktivet kan ses på som et praktisk eksempel på avveiningen mellom sikkerhet og frihet. Denne avveiningen tenkes ofte på som en avveining mellom personvern og samfunnsvern. Hva skal veie tyngst? I denne delen kommer jeg også inn på et annet sentralt begrep i oppgaven, nemlig ’privacy’, eller privatliv. Essensen i det jeg har kommet fram til er at det antakeligvis er staten som best egenet til å produsere sikkerheten i samfunnet. Staten har alltid inntekter, gjennom skatter og avgifter, og har forpliktelser ovenfor borgerne. Private sikkerhetsselskaper vil ikke ha den samme forpliktelsen, og er i mye større grad avhengig av å selge sikkerhet som en tjeneste som de kan tjene penger på. Samtidig kan staten oppfattes som en potensiell trussel mot sine innbyggere, og statlig makt kan misbrukes. Staten har trekk som kan være autoritære, monokulturelle og undertrykkende. Datalagringsdirektivet er et eksempel på hvordan staten kan misbruke sin beskyttelsesforpliktelse, ved å innføre kontrolltiltak som går utover borgernes andre rettigheter, som personvern, og i verste fall frihet