En human fengselsstraff? : En kriminologisk studie av fengselsstraffen med utgangspunkt i humane verdier

Sammendrag Tittel: En human fengselsstraff? En kriminologisk studie av fengselsstraffen med utgangspunkt i humane verdier. Av: Henriette Snilsberg Veileder: Thomas Ugelvik Våren 2008, Institutt for kriminologi og rettssosiologi Min avhandling handler om kriminalomsorgen og deres bruk og forståelse av verdien humanitet i forhold til fengselsstraff. Tanken om humanisme i forhold til fengselsstraff har variert, både i hvilken grad det skal spille en rolle i straffesystemet, samt hvilken funksjon en human fangebehandling er ment å ha. Et gjennomgående trekk er allikevel at når det snakkes om humanitet i forhold til straff innebærer en form for rehabilitering og resosialisering av fangen. Hva sies i dokumentene kriminalomsorgen benytter seg av og forholder seg til i forhold til en humanistisk fengselsstraff? Kriminalomsorgen legger vekt på ”humane verdier” når de beskriver sine virksomheter, uten å konkretisere hva som ligger i dette eller hva dette er ment å innebære. I denne avhandlingen har jeg tatt utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva kan ligge i begrepet human fengselsstraff? Hva bør ligge i begrepet? Hva slags forståelse av humanitet kan være forenlig med fengselsstraff? Ved å ta for meg begreper som ”humanistisk”, ”human”, ”menneskelig” og ”medmenneskelig” diskuterer jeg disse med utgangspunkt i intervjuer av mennesker som har eller har hatt ulike roller i denne virksomheten. Jeg har intervjuet ti mennesker, henholdsvis tidligere fanger, fengselsprester, aspiranter i KRUS og visitorer i Røde Kors. De verdiene som står som essensielle når det er snakk om menneskelighet og humanitet er respekt, frihet, ansvar og egenverdi. Jeg har sett på hvilken plass disse verdiene har for kriminalomsorgen når det kommer til fengselsstraff, og på denne måten forsøkt å finne ut hva som menes med ”humant” for kriminalomsorgen og hvordan dette kommer frem i straffegjennomføringen. Mine informanters tanker og meninger om humanisme og menneskelighet står sentralt i avhandlingen. Jeg ser i avhandlingen på betydningen og opplevelsen av ulike momenter kriminalomsorgen peker på som sentrale i straffegjennomføringen. Det er blant annet et sterkt fokus på at fangene skal endre seg. Det er et tema jeg diskuterer og problematiserer ved å se på hva dokumentene kriminalomsorgen forholder seg til sier, for deretter å sammenlikne dette med informantenes utsagn. Jeg har også sett nærmere på hvilken rolle fengselsbetjentene har, og om deres rolleutøvelse har noen innvirkning på den humane fengselsstraffen. En human fengselsbetjent beskrives som en som tar fangen på alvor, som setter av tid og viser respekt overfor fangen som menneske. Dette kommer frem at det synes som at tilfeldighetene spiller en stor rolle for hvorvidt en kommer i kontakt med en fengselsbetjent som oppfattes som human. Visitorene og fengselsprestene sine roller skiller seg ut i forhold til andre aspekter ved fengselsstraffen. De tilfører elementer av humanitet i fangenes liv, men det er ikke nok for at man kan si at fengselsstraffen er en human straffemetode. En human fengselsstraff vil innebære at fangene blir tatt på alvor og sett som mennesker uten at de dømmes eller identifiseres for sine handlinger. Å anerkjennes for sine positive sider og få muligheten til å forsone seg med sin fortid er elementer som må fremmes, slik at fangene opplever at de aksepteres som mennesker med egenverdi og muligheter. Informantene mine forteller at mange innslag ved straffegjennomføringen fremstår mer som pustehull fra den ellers vanskelige fengselshverdagen, enn noe som er med på å gjøre fengselsstraffen til en human straffemetode