Et akseptert skjebnefelleskap : En kriminologisk analyse av miljøfiendtlige handlinger

Denne masteroppgaven drøfter hvordan en handlings ødeleggelsespotensial ikke trenger å være rettslig forankret. Det legges vekt på å vise at lovlige handlinger knyttet til miljøforurensing gjennomgående volder like stor lidelse hos mennesker som lovstridige handlinger. Den miljøfiendtlige virksomheten, som er opphavet til de skadelige konsekvensene, er lovlig. Økonomiske hensyn har hele tiden gått foran spørsmål om sikkerhet og miljø. Økt profitt er premissleverandøren for moderne virksomhet. Selv om forurensingskontrollen er blitt betraktelig skjerpet de siste tjue årene er det fremdeles de lovlige utslippene som representerer den største utfordringen i fremtiden. De lovlige handlingene volder størst skade, men også den ulovlige forurensingen skjer innenfor rammene av lovlig næringsvirksomhet. Forurensing rammer mennesker på andre måter enn tradisjonell kriminalitet. De fleste mennesker er utgangspunktet potensielle ofre. Klimagasser har ingen forståelse av klasseskiller og landegrenser. Forurensing rammer derfor ikke bare enkeltindivider, men det kollektive, både lokalt, nasjonalt og globalt. Problemstillingen som legger grunnlaget for analysen er følgende: Hvilken betydning har skillet mellom miljøkriminalitet og tradisjonell kriminalitet for hvordan samfunnet konfronterer miljøfiendtlig virksomhet? Datamaterialet som danner grunnlaget for analysen består av fem personlige intervjuer, et omfattende utvalg signerte internettartikler, internasjonale studier i miljøforurensing og miljøfiendtlig virksomhet. Det er lagt stor vekt på å se lengre enn det tradisjonelle rettsdogmatiske individet som offer. Selv om mennesker rammes av miljøforurensing, utsettes de ikke for overgrep i tradisjonell forstand. Det er derfor nødvendig med nye perspektiver på offerbegrepet. Det kollektive som offer beskriver hvordan miljøfiendtlige handlinger rammer samfunnet som helhet. Vi puster alle inn den samme luften og omgir oss med giftige produkter. Vi er også alle avhengige av den samme naturen som livsgrunnlag. Naturen som offer er ikke noe vesensforskjellig samfunnet. Skader på naturen vil alltid slå tilbake på mennesket. Forurensing kjenner ingen landegrenser og miljøfiendtlige handlinger i et land kan ramme miljø og mennesker langt unna. Det globale som offer beskriver hvordan miljøforurensing, med eller uten menneskelig hjelp, fraktes rundt og 6 medfører skade i hele verden. Globale klimaforandringer ansees for å være en av de største utfordringer menneskeheten nå står overfor. Fremtiden som offer beskriver hvordan miljøødeleggelser ikke kan avgrenses i tid og rom. Tidsperspektivet er derfor betydningsfullt for å forstå det totale skadeomfanget av miljøfiendtlig virksomhet, også hvordan levende organismer påvirkes, mennesker inkludert. En forurensingskilde som i dag havner innenfor grenseverdiene for hva som vurderes trygt, kan vise seg å være svært skadelig for dem som fødes om femti år. Miljøødeleggelser er en velintegrert tradisjon i samfunnet. Lenge før miljøfiendtlige handlinger ble lovregulert har menneskers inngripen i naturen satt alvorlige og ødeleggende spor etter seg. Samfunnets motstridende verdier i forhold til forurensende næringsvirksomhet har bidratt til at miljøødeleggelser tradisjonelt ikke har vært utsatt for stigmatisering. Dette til tross for at de samlede konsekvensene overgår den tradisjonelle kriminaliteten i omfang. Derimot kamufleres de miljøfiendtlige handlingenes karakter av avstanden, i tid og rom, til konsekvensene den medfører. De miljøfiendtlige handlingens karakter skjermes ytterligere av en diffus begrepsbruk over konsekvensene. Det oppstår derfor en ansvarspulverisering i forhold til miljøfiendtlig virksomhet, både med hensyn til de godene industrien gir samfunnet, de uklare årsakssammenhengene, og forurensingens lovlige forankring. Like fullt er det fremtidens generasjoner som i størst omfang vil merke dagens miljøfiendtlige virksomhet. Lovgiverne og administrerende direktør har også barnebarn som ønskes en trygg fremtid. Kontrollmyndighetene har en utfordrende rolle når det gjelder håndhevingen av miljøvernlovgivningen. De skal på den ene siden rettlede forurensende industri til å redusere utslippene, samtidig som de skal reagere overfor overskridelser på utslippstillatelser og andre miljølovbrudd. Siden forurensing støttes av et betinget allment samtykke, og det ikke er ofre som reagerer, faller størstedelen av den faktiske håndhevelsen på kontrollmyndighetens arbeidsmetoder og aktivitet. Det er sjelden straff anvendes som sanksjonsform. Likevel ansees straff for å ha en god preventiv virkning på lovbrudd begått av lovlig næringsvirksomhet. Mange av faktorene som forklarer fraværet av en kollektiv fordømmelse mot miljøfiendtlige handlinger, forklarer også hvorfor håndhevelsen av miljøvernlovgivningen er utfordrende. Utformingen og håndhevingen av miljøvernlovgivningen bør i så henseendet karakterisere samspillet mellom vilkårene for sosial rettferd og vilkårene for naturens velvære