Veier til vold : En kvalitativ studie av vold blant unge menn i et flerkulturelt miljø

Sammendrag Tittel: Veier til vold – en kvalitativ studie av unge menn i et flerkulturelt miljø Navn: Siv Bekeng Veileder: Ragnhild Sollund Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO, våren 2012 Temaet for denne masteroppgaven er unge menn med innvandrerbakgrunns forhold til vold. For å tilnærme meg dette temaet har jeg gjort en kvalitativ studie som involverer deltakende observasjon på en ungdomsklubb i Oslo, seks intervjuer med unge menn med voldserfaring og et intervju med en ungdomsarbeider. Innvandrere og barn av innvandrere er noe overrepresentert i kriminalstatistikken, og da spesielt når det gjelder voldslovbrudd. I oppgaven diskuteres noen mulige forklaringer på dette. Det finnes dessuten en del forestillinger knyttet til innvandrere og vold, som blant annet blir bygget opp gjennom media og nettdebatter. Forestillinger uten rot i virkeligheten kan fort bli til moralske panikker, og det er derfor viktig at de blir møtt med fakta. Problemstillingene jeg har jobbet ut i fra er: * Hvordan forklarer informantene voldshandlingene? * Hvordan kan man forstå vold blant unge menn med minoritetsbakgrunn? * Skiller denne volden seg fra vold begått av etnisk norsk ungdom? * Hva kan få ungdommene til å velge andre løsninger enn vold? Jeg har brukt en fenomenologisk tilnærming og har fokusert på informantenes erfaringer og forståelse. Ungdommene jeg intervjuet hadde mange erfaringer med vold, både som utøvere, ofre og vitner. Det viste seg at det ofte var glidende overganger mellom disse tre posisjonene. Informantene var ikke alltid komfortable med å se seg selv som voldsutøvere, noe som kan henge sammen med at de betraktet det å utøve vold som noe negativt og galt. Selv om de hadde utført voldelige handlinger, så de ikke på seg selv som dårlige personer. Konteksten hadde likevel en del å si for om volden ble sett på som riktig eller gal. Når det var snakk om å opprettholde ære kunne volden bli sett på som positiv, mens den var utelukkende negativ hvis den rammet kvinner eller barn. Opplevelsen av vold i gjerningsøyeblikket kunne likevel være positiv. Da ga volden adrenalinkick og spenning. Vold kunne også gi status og respekt i miljøet, blant annet fordi den førte til makt. Denne volden hang sammen med guttenes glorifisering av gangsterlivet. De så opp til eldre kriminelle og konstruerte en tilsvarende gangsterværemåte og –klesstil. Dette imaget kunne bli brukt som en forsvarsmekanisme mot vold. Ved å se ut som gangstere symboliserte guttene til omverdenen at de var noen man ikke burde ”kødde med”. Volden kunne bli brukt for å tilegne seg gjenstander gjennom ran, men her ble volden sett på som et middel for å nå et mål. De informantene som hadde vært med på ran angret i etterkant, og hadde dårlig samvittighet overfor ofrene. Flere av ungdommene var tilknyttet et gjengmiljø, hvor det ofte var konflikter med andre gjenger eller grupper. Informantene beskrev her volden som ble utført som forsvar mot ”de andres” vold. Disse andre ble ofte dehumanisert og ilagt en rekke negative verdier og egenskaper, noe som var med på å rettferdiggjøre voldelige angrep. Informantene beskrev hvordan små fornærmelser kunne utvikle seg til store konflikter. Dette hang sammen med en hypersensitivitet overfor fornærmelser. ”Blikking” – å se på noen andre med et stygt blikk – ble nevnt som en kilde til konflikt blant ungdommer i Oslo. Fornærmelser på Facebook kunne også utvikle seg til voldelige konflikter. På Facebook ble fornærmelser synlige for et stort publikum, noe som hadde mye å si for hvordan informantene reagerte. Publikummet var med på å definere handlingens omfang. Hvis mange definerer handlingen som en fornærmelse, vil man ha større press på seg til å gjengjelde handlingen. Oppgaven tar videre for seg ulike grunner til at informantene endte opp i voldelige og kriminelle miljøer. Faktorer som kommer opp i informantenes fortellinger er dårlig økonomi, det å være ny i et land, et behov for å bli sett, diskriminering og stigmatisering. Mot slutten av oppgaven oppsummerer jeg faktorer som fikk informantene til å ville leve et liv uten vold