Det som ikke kommuniseres. : En studie av rettsvesenets behandling av voldtekt

Et estimat gjort av voldtektsutvalget som skrev Fra ord til handling, viste at det skjer mellom 8000 - 16000 voldtekter årlig i Norge. Det vil si at mørketallet på voldtekter er ca 90 %. I tillegg er det slik at 80 % av voldtektsanmeldelser henlegges og mange tiltalte for voldtekt frifinnes. Disse tallene vitner om en manglende evne hos kontrollmyndigheter i å hindre og straffeforfølge voldtekt. I denne oppgaven har jeg ønsket å se på hvordan rettsvesenet behandler voldtekt, fordi jeg hadde et ønske om å avsløre mekanismene som lå bak den høye frifinnelsesprosenten og de mange henleggelsene. Jeg tenkte at dette kunne gi en pekepinn på hvordan man kunne forbedre systemet. Jeg presenterer leseren for hva voldtekt er i juridisk forstand og hva som skal til for å få noen dømt for et lovbrudd. I mange voldtektssaker er det slik at fornærmede og tiltalte har forskjellige forklaringer på hva som har skjedd. Det må ofte kunne bevises at tiltalte brukte tvang eller vold for å oppnå samleie. Selv ikke slike bevis er alltid nok til å kunne dømme en tiltalt. Det må nemlig bevises utover enhver rimelig tvil at tiltalte faktisk er skyldig i anklagen. Jeg har intervjuet advokater som mente at dette er en av årsakene til at så mange saker henlegges og at mange tiltalte frifinnes. I veldig mange saker blir det avgjørende hvorvidt man fester mest lit til fornærmede eller tiltalte sin versjon av hendelsen. Jeg beskriver hvordan advokater kan benytte seg av ulike strategier for å bygge opp troverdighet rundt sin klient og ved å svekke motpartens. Jeg trekker også inn erfaringer jeg har gjort fra observasjoner i retten. Et lovverk er bygd opp på et bestemt sett av verdier og normer og viderefører dermed bestemte kulturelle tradisjoner. Dette innebærer at rettsystemet vil kunne videreføre fordommer, diskriminering og annen forskjellsbehandling. Flere av teoretikerne jeg benytter meg av kan sies å tilhøre en feministisk rettsteoretisk tradisjon, som mener at rettsvesenet er kvinnediskriminerende. De begrunner dette blant annet ved å vise til rettsvesenets manglende evne til å håndheve voldtektsparagrafen, noe de mener tyder på at rettsvesenet ikke evner å beskytte kvinners seksuelle autonomi. Troverdigheten til partene i sakene kan bygges opp eller brytes ned ved å spille på fordommer og holdninger man har til kvinner og menns seksualitet. Ikke alle kvinner har like lett for å få sin rolle som offer legitimert. Noen av teoretikerne jeg bruker mener dette skyldes blant annet at rettsvesenet er bygd opp på et patriarkalsksystem som tar utgangspunkt i en maskulin oppfattelse av sex. Dette kan innebære at mannlige tiltalte sine versjoner av historien vekker større grad av troverdighet. Andre teoretikere mener rettsystemet er preget av en fallosentrisk forståelse av seksualitet, som medfører at man forstår seksualitet ut fra mannens tilfredsstillelse. Jeg trekker også inn teori og empiri som vitner om at kvinner stilles til ansvar for å ha satt seg selv i en farlig situasjon og dermed ansvarliggjøres for overgrepet, noe som kan medføre at man frifinner tiltalte. I prinsippet er det fravær av samtykke som omdefinerer et samleie til en voldtekt. Sist lovrevidering av voldtektsparagrafen var i år 2000, da ønsket man å forandre ordlyden i loven slik at det skulle være tydeligere at man tar utgangspunkt i at et samleie skal være basert på frivillighet. Justisdepartementet vurderte om de skulle endre loven eller lage et tillegg som ville kriminalisere samleie uten samtykke. De valgte ikke å gjøre dette fordi de mente at fravær av samtykke fortsatt hadde måttet bevises, noe de ikke kunne se hvordan kunne skje, med mindre forholdene beskrevet i den eksisterende loven er tilstede. Selv om det er stor konsensus om at samtykke er viktig er det altså slik at det kan være vanskelig å bevise fravær av samtykke. Avslutningsvis stiller jeg derfor spørsmål om det er mulig å løse voldtektsproblematikk gjennom juridiske endringer? Kanskje er det slik at utfordringen ligger i å endre en seksuell kultur som tillater en viss grad av tvang i det seksuelle møte, samtidig som ofte samtykke og ønsker forties. Dermed ligger problemet i det som ikke kommuniseres