Gamle Aker kirke : en undersøkelse av kirkerommet som liturgisk funksjonsrom

Masteroppgaven behandler Gamle Aker kirke, Oslos eldste stående bygning og en av Norges best bevarte basilikakirker, med bruk av to ulike metodiske tilnærminger. Den overordnete hensikten har vært å nå frem til en dypere forståelse av Gamle Aker kirke som liturgisk funksjonsrom. Det foretas en empirisk undersøkelse av interiørmessige arrangement i korgrensen i skandinaviske steinkirker fra middelalderen. Der ser jeg,ut fra materielle og skriftlige kilder og tolkning i eksisterende forskning, hva som kan appliseres på Gamle Aker kirke. Det er særlig i korgrensen at arkitektoniske og liturgiske endringer fant sted i middelalderen. I tillegg diskuteres kirkens romlige utforming sett opp mot messens sceniske utførelse, da messen danner rammen for den historiske betrakters faktiske opplevelse av kirkerommet i middelalderen. Den andre metodiske tilnærmingen er basert på den danske kunsthistorikeren og forskeren Hans Henrik Lohfert Jørgensens nyere resepsjonsestetiske teori. Hans teori om det hagioskopiske blikket omhandler betrakterens visuelle opplevelse av kirkerommet, og han bruker synet og rommet som omdreiningspunkter. Teorien forsøkes anvendt i en analyse av oppgavens case-study: - Gamle Aker kirke. Denne kirken har flere arkitektoniske fellestrekk med de preromanske iberiske kirkene som utgjør teoriens forskningsmateriale. Det er igjen særlig i korgrensen at endringer fremtrer, med tanke på hvordan det hagioskopiske blikket forvaltes. Ved å kombinere den teoretiske tilnærmingen med en empirisk undersøkelse, kan jeg se hvorvidt og i hvilken grad teorien som benyttes understøttes av eventuelle funn som gjøres. I oppgaven fokuseres det på sentrale begreper fra teorien, som velatio/revelatio og hagioskopi. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan den romlige utformingen av Gamle Aker kirke forstås i lyset av kirkerommet som liturgisk funksjonsrom? I tillegg er et vesentlig element i undersøkelsen en vurdering av den metodiske utprøvingen av de to tilnærmingene: kartleggingen av korskillets innredning i middelalderen i Skandinavia og bruken av "det hagioskopiske blikk" som analytisk verktøy. En delproblemstilling er derfor: I hvilken grad kan "det hagioskopiske blikk" benyttes som analytisk utgangspunkt for tolkningen av et romansk kirkerom i Skandinavia på 1100-tallet? Når det gjelder undersøkelsen av interiørmessige arrangement, som korskiller og lektorier, i korgrensen, synes korskiller å ha vært utbredt i skandinaviske sognekirker i middelalderen. Samtidig er lite bevart for ettertiden, og ingen skandinaviske korskiller eksisterer intakte. Det finnes flere rester etter lektorier i Norge, og funn etter slike tyder på at de har forekommet i kirker med høy status. Oppsummert kan det sies at selv om det ikke kan dokumenteres og hevdes med sikkerhet, synes det ikke urimelig å anta at en aller annen koravgrensning kan ha eksistert i Gamle Aker kirke i romansk tid. Dens størrelse og bygningsmateriale understøtter antagelsen om at den har hatt høy status, hvilket er i tråd med de norske forskernes tese om hvilke kirker som har hatt lektorium. Korskillets utforming kan ha hatt en åpen eventuelt en mer lukket karakter. Der korskillet eksempelvis har hatt forheng, kan det ha bidratt til å etablere en vekselvirkning mellom det tilslørte/velatio og det avslørte/revelatio,i tilknytning til når forhengene har vært trukket for eller fra under messefeiringen. Også liturgien har etablert denne vekselvirkningen av velatio og revelatio, eksempelvis der presten foretok elevationen, hevingen av den viete hostien, under messens nattverdsdel. Lohfert Jørgensens tolkningsmodell representerer metodisk noe nytt innenfor middelalderforskningen. Man kan dog komme opp i en problemstilling vedrørende relevans og allmenngyldighet generelt, og anvendbarhet på Gamle Aker kirke spesielt, hvis man forsøker å overføre hans modell direkte på annet materiale enn det han har benyttet som forskningsmateriale. Derimot synes modellen lettere anvendbar når, som i denne oppgaven, det benyttes sentrale begreper fra teorien som velatio/revelatio og hagioskopi. Det har ikke vært et mål å bevise at Gamle Aker kirke har vært bestemt (av byggherre) bygget med en hagioskopisk intensjon. Derimot kan begrepet anvendes som utgangspunkt for en tolkning av samspillet mellom verk, idell betrakter og historisk betrakter. I stedet for å se på verket som bestående av enkeltheter arkitekturmessing, kan man ved å anvende modellen nå frem til em mer helhetlig forståelse av Gamle Aker kirkes helhet og romlighet slik den kan ha blitt opplevd på 1100-tallet. Lohfert Jørgensens teori representerer kun én mulig forståelse - én mulig måte av flere å tolke Gamle Aker kirke på, hvilket kan sies å være i tråd med middelalderens egen flerfoldige tolkningsmodell