UTMÅLING AV ERSTATNING ETTER EKSPROPRIASJON AV GRUNNAREALER : SÆRLIG OM BETYDNINGEN AV REGULERINGSPLANER

Ved ekspropriasjon verdsettes eiendommen på grunnlag av salgsverdi, bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi etter orvl. § 4, jf. §§ 5 og 6. Den høyeste verdi legges til grunn. Avgjørende for salgsverdien er hva en vanlig kjøper antas å ville gi for eiendommen ved frivillig salg. For bruksverdien sin del bestemmes eiendommens verdi ved å legge eiendommens avkastning til grunn. For begge tilfeller er det hva som er den lovlige påregnelige utnyttelsen som det er reelt grunnlag for på stedet. Reguleringsplaners betydning kommer inn ved vurderingen av den lovlige påregnelige utnyttelsesmuligheten, jf. orvl. §§ 5 og 6. Det er av avgjørende betydning hva eiendommen er regulert til. Dersom det eksproprieres etter reguleringsplanen legges denne til grunn. Reguleringsplanen legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen for større, sammenhengende friområder, hvor reguleringen har hatt til formål å trekke grensen mellom områder som skal bebygges, og områder som ikke skal bebygges. For offentlige anlegg (grav- og urnelunder, veier, skoler, barnehager med mer.) skal det ses bort fra reguleringen, og erstatningen blir utmålt etter påregnelig utnyttelse som om planen ikke var kommet. Utbyggingen ses da som en alternativ, konkurrerende utnyttelse i forhold til den utbyggingen eieren selv kunne ha foretatt. For områder innenfor et utbyggingsområde gis det erstatning etter strøksprinsippet for arealer som skal benyttes vei, lekeplass, park eller liknende formål som anses nødvendig for selve byggegrunnen. Dette er begrunnet i likhets- og rimelighetsbetraktninger, og erstatning er utmålt etter tomtepris, eventuelt etter en utjevnet pris for bebyggelig og ubebyggelig grunn (strøkspris). For arealer som ligger i utkanten av disse områdene er det avgjørende om områdene er trukket inn i utbyggingen for å tilfredsstille de særlige behov beboerne måtte ha. Dersom eiendommer av topografiske grunner likevel ikke kan benyttes som byggegrunn, er det ikke grunnlag for erstatning etter strøksprinsippet