Duktilitet i fiberarmert høyfast normalbetong

Denne oppgaven tar for seg duktilitet i fiberarmert høyfast normalbetong. Historie, egenskaper og de forskjellige bestanddelene blir beskrevet. Det blir i tillegg foretatt en strukturell analyse med fokus på bøyemoment, skjærkapasitet og minimumsarmering. Det blir også sett på rissmoment og risslast. Det er utført tester som omhandler rissutvikling for store bjelker, trepunkts bøyetest av bjelkelegemer i henhold til NS-EN 14561 og strekkprøving av bjelkelegemer. I tillegg er det utført trykkfasthetsprøving av terninger, spaltestrekkprøving av sylindere og prøving av arbeidsdiagram trykk med sylindere. Målet med disse prøvene er å se på endring i egenskaper og duktilitet i betongen ved forskjellige doseringer og typer fiber. To typer fiber er brukt i oppgaven; stålfiber og basaltfiber. Trykkfastheten blir ikke påvirket ved tilsetning av fiber. Spaltestrekkfastheten øker ved tilsetning av stålfiber og ved tilsetning av større mengder basaltfiber. For mindre doseringer av basaltfiber er spaltestrekkfastheten uendret. Bøyestrekkfastheten blir forbedret ved bruk av fiber. Bjelkelegemene blir i stand til å motstå krefter også etter brudd og vi får noe som kalles rest bøyestrekkfasthet. Bruddenergien øker betraktelig, og betongen blir mer duktil. Også for strekkbjelkene forbedres de fleste parametrene, og rest strekkfasthet ved 2,5 mm forlengelse forbedres med økende fibermengder. Sylinderene brukt i prøving av arbeidsdiagram trykk får økt evne til å motstå krefter etter at bruddspenningen nås. Høyere dosering av fiberarmering øker denne evnen. Stålfiber gir den største effekten. Egenskapene til de store bjelkene forbedres ved tilsetning av fiber. Ved tilsetning av stålfiber synker antall riss betraktelig. For basaltfiberen er det ingen endring i antall riss, men rissviddene er mindre synlige. Risslasten holder seg relativt lik for alle bjelkene, mens bruddlasten øker ved tilsetning av fiber