Realisme og underliggjøring i Tor Ulvens lyrikk og kortprosa

Oppgaven analyserer et utvalg tekster av Tor Ulven med fokus på forholdet til de viktigste retningene innenfor litteraturvitenskapens realisme, og til de russiske formalistenes begrep om underliggjøring og «den vanskeliggjorte form». Ulven debuterte som en dedikert surrealist, men hevdet senere at han skrev realistiske tekster i en modernistisk tradisjon. Samtidig var han opptatt av å legge inn forbløffende og fantastiske elementer i de tilnærmet handlingsfrie, tekstene sine, som er preget av detaljerte beskrivelser av objekter, situasjoner, kunstverk, og lange assosiative digresjoner. Alt dette er elementer ved Ulvens særlige form for epistemologisk orienterte realisme. Sammen ser de ut til å danne en ny, dypere og bredere viten om den materielle og fenomenologiske verden. Samtidig finnes det en bevegelse i disse tekstene mot en «strekking» av språket, hvor tekstene beveger seg mot språkets grenser, på samme tid som de inneholder et ønske om å uttrykke noe om eksistensen som språket kommer til kort i å uttrykke. Oppgaven er delt i tre hoveddeler som ved nærlesning analyserer totalt åtte av Tor Ulvens dikt og kortprosatekster. Alle tre delene forholder seg til den samme overgripende problemstillingen: å undersøke hva Tor Ulvens form for realisme består av, hvordan den kan deles inn i flere forskjellige undergrupper, og hvilken funksjon kombinasjonen av alle disse formene for realisme får sammen med den grunnleggende poetisk underliggjørende formen vi finner i Ulvens tekster. Ved siden av diskusjonen om realisme og underliggjøring tar de tre delene av oppgaven opp underproblemstillinger forbundet med de utvalgte tekstene i hver del. I tillegg drøfter de tre delene tre ulike former for litterær representasjon knyttet dels til stilistiske, dels til tematiske trekk ved disse tekstene. Den første delen av oppgaven diskuterer Ulvens realisme i forhold til beskrivelsene vi finner i tekstene hans. Gjennom analysen av to litt lengre prosatekster viser den hvordan Ulvens beskrivelser er bygget opp, deres funksjon i tekstene, og hvordan tekstene hans samtidig som de gir inntrykk av å representere virkelighet, også leder ut over det realistiske, og gir assosiasjoner til noe mer og annet enn den reelle virkeligheten. I den andre delen analyseres tre kortere tekster, to dikt og en kortprosatekst, som alle har språk og /eller skrift som tema. Disse tekstene inneholder sterke realistiske elementer, samtidig som de i større grad enn tekstene i del I beveger seg mot noe som både er materielt og ikke- fysisk eksisterende på én gang, hvor de materielle tingene også fungerer som språklige figurer. Del III er konsentrert om et motiv som viser seg gang på gang gjennom forfatterskapet, og som er relativt lite omtalt i Ulven-resepsjonen: «tegn» som ikke kan eller ikke skal tydes. Noen ganger består disse tegnene av en utydet eller uleselig skrift, andre steder er de tegnlignende mønstre som ikke skal leses. Oppgaven undersøker hvilken funksjon disse tegnene og den utydete skriften har i disse tekstene, og hvordan de kan være elementer som beveger tekstene ut over det virkelige og reelle, samtidig som de sier noe om eksistensen, om det å være menneske. I tillegg går alle tre delene inn i en diskusjon om tiden, hvordan den fremstilles og hvilken funksjon den har i de..