Operatørselskapes kontroll av offshore forsyningsnæringen

Denne studien har som formål å bidra til en dypere forståelse av kontrollforholdet mellom operatørselskaper og offshore forsyningsskipsnæringen. Operatørselskaper er lovpålagt å drive et kontroll- og oppfølgingsarbeid ovenfor sine leverandører, herunder også de forsyningsskip som benyttes til å frakte gods til og fra plattformer. For offshore forsyningsnæringen er dette et kontrollforhold som havner på siden av et etablert maritimt kontrollregime. I praksis betyr dette at en forståelse av rammeverket for sikkerhetsstyring i offshore forsyningsnæringen ikke vil være tilstrekkelig uten å ha kjennskap til den faktoren som operatørselskaper i utgjør i en kontrollsammenheng. Til tross for dette, er dette et tema som i svært liten grad har blitt berørt i forskningssammenheng. I denne oppgaven analyseres dette kontrollforholdet ut fra en teoretisk kontekst basert på reguleringsteori. Oppgavens problemstilling og tilhørende forskningsspørsmål lyder som følger: Hvordan utøver operatørselskaper kontroll ovenfor offshore forsyningsnæringen, og hvordan kan denne kontrollen analyseres ved hjelp av reguleringsteori? F1: Hvordan gjennomføres kontroll- og oppfølgingsarbeidet? F2: I hvilken grad er kontroll- og oppfølgingsarbeidet ”godt”, og eksisterer det potensial for forbedring av dette? I analysen tilknyttet hvert av disse forskningsspørsmålene benytter jeg meg av reguleringsteori. Ved å analysere empirisk data i lys av denne teorien kartlegger jeg i denne oppgaven hvordan denne kontrollen utføres, og hvilken betydning dette har for sikkerhetsstyringen i offshore forsyningsnæringen. Jeg viser hvordan operatører bedømmer tilstanden blant aktørene innad offshore forsyningsnæringen ved å basere seg på ulike metoder for informasjonsinnhenting. Revisjoner av rederikontorer, inspeksjoner av fartøy, anbudsprosesser og møteaktivitet er alle eksempler på metoder som inngår i denne informasjonsinnhentingen. Jeg viser at adferdsendringen innad dette kontrollforholdet innehar karakteristikker som kan relateres til hva teorien betegner en belønnings- og avskrekkingstilnærming. Videre identifiserer jeg hvilke strategier operatørselskaper baserer seg på i sin kontroll. Sett i lys av teori er markedsbasert kontroll den mest fremtredene strategien, representert ved bruk av såkalt konkurranselov og regulering gjennom kontrakt. I besvarelsen av forskningsspørsmål to gjøres det en kvalitativ vurdering av dette kontrollforholdet. Denne vurderingen baserer på teoretiske kriterier for god regulering. Min analyse viser at operatører på norsk sokkel i stor grad tilfredsstiller disse kriteriene i sin kontroll av offshore forsyningsnæringen. Dette innebærer at den kontrollen som gjennomføres kan fra et reguleringsteoretisk perspektiv sies å være legitim og god. Til tross for dette har det blitt identifisert forbedringspotensial i forbindelse med utøvelsen av denne kontrollen. Dette forbedringspotensialet går i hovedsak på kommunikasjonen mellom operatørselskaper og offshore forsyningsnæringen. Det etterspørres en økning i operatør representanters tilstedeværelse om bord på fartøyene. Dette kan bidra til økt grad av tillit og forståelse mellom disse aktørene. Det kommer også frem at det eksisterer en forskjellig begrepsforståelse innad dette kontrollforholdet. Dette kan igjen føre til missforståelser i forbindelse med inspeksjoner som gjøres i forbindelse med operatørselskapers kontroll. En innsats for å etablere en felles begrepsforståelse innad dette kontrollforholdet kan tenkes å øke effektiviteten av den kontrollen som gjennomføres. Denne oppgaven viser hvordan man ved å benytte seg av reguleringsteori på et gitt kontrollforhold kan skape en dypere forståelse for de mekanismer som inngår i den kontrollen som finner sted. Den viser også hvordan man ved å forholde seg til samme teori kan gjøre en vurdering av kontrollforholdet, og på bakgrunn av dette komme frem til tiltak som potensielt sett vil kunne forbedre kontrollen med tanke på både resultat og utførelse