Fra kondensfjerner til pølse i brød : en økonomisk analyse av det norske bensinmarkedet

Sammendrag I løpet av 1996 falt prisene i deler av det norske bensinmarkedet kraftig, og konkurransesituasjonen var i følge aktørene i markedet utålelig. Det ble hevdet fra flere hold at de store priskuttene innebar at den tidligere konkurransen hadde vært for svak, og at det åpenbart var rom for et lavere prisnivå på bensin. Hva kan ha skjedd i bensinmarkedet, ettersom konkurransen i deler av landet hardnet såpass til? Og har denne økte konkurransen hatt konsekvenser for andre forhold i markedet? Bensinstasjonene har endret sin funksjon i løpet av de siste ti til tyve årene. Det har vært en utvikling fra bensinstasjoner til kiosker eller butikker med salg av bensin. Det viser seg at det ikke lenger er bensin som i hovedsak trekker kundene til stasjonen. Det er derimot alt det andre som selges ved stasjonen som er trekkplasteret. Oljeselskapene har de siste årene blitt mer aktive på nedstrømsmarkedet for bensin. Antall forhandlereide stasjoner har gått ned i forhold til selskapseide/leide, og flere oljeselskaper har gått inn for å tjene penger på salg av kiosk- og dagligvarer. Diskusjonen i oppgaven blir sett i lys av teorier om ulike konkurransestrategier, og en modell utarbeidet av Margaret Slade. Slades modell baseres på en modell av Holmström og Milgrom, og den tar for seg kontraktene mellom oljeselskap og forhandler i det kanadiske bensinmarkedet. Modellen presenteres i håp om at den kan være med på å belyse noen av utviklingstrekkene i det norske markedet. Ut ifra Slades undersøkelser av bensinmarkedet i Canada, har det vist seg at egenskaper ved de ulike kanadiske stasjonene er med på å bestemme hva slags type kontrakt det er mellom stasjonslederen (agenten) og oljeselskapet i Canada. Kan det være slik at Slades modell også er med på å forklare utviklingen i kontraktsforhold i det norske markedet? Oppgaven ser på hva slags påvirkning automatstasjonenes inntreden i markedet har hatt på konkurransen og stasjonsutviklingen de siste ti årene. Det er mye som tyder på at begge deler har endret seg som en konsekvens av denne typen ubetjente stasjoner som dukket opp på begynnelsen av nittitallet. Prisfallene som stadig fulgte, kan absolutt være et tegn på at det var manglende konkurranse i bensinmarkedet før de første automatstasjonskjedene, som Jet og Rema Bensin, gjorde sin inntreden. Det har også vist seg at denne oppfatningen regjerte blant flere kjennere av markedet. At de betjente stasjonene i lengre perioder insisterte på å selge bensin til like lave priser som automatstasjonene, gjorde at inntjeningen på salg av bensin ble ekstremt lav for de betjente stasjonene. Mye av årsaken til dette er at disse stasjonene hadde større kostnader gjennom å ha ansatte ved stasjonene. Det ble hevdet at inntjening fra salg av kiosk- og dagligvarer gjorde det mulig for betjente stasjoner å opprettholde et lavt prisnivå. Fokus på inntjening ved salg av kiosk- og dagligvarer har stadig økt, mye fordi stasjonene måtte finne annet enn bensin å tjene penger på. Kan den økte konkurransen, stasjonsutviklingen og inntjeningsendringen igjen ha hatt noen innvirkning på kontraktsforholdene mellom stasjonslederne og oljeselskapene? Oljeselskapene har blitt mer delaktige på nedstrømsnivået, med større vertikal integrasjon. Dette har vært enten i form av selvdrevne stasjoner eller franchise-avtaler. Andelen forhandlereide stasjoner har gått ned betraktelig. Det har blitt hevdet at en av årsakene til dette er at selskapene også vil tjene penger på salg av kiosk- og dagligvarer. Det er muligens slik at disse utviklingstrekkene som her har blitt nevnt, har med hverandre å gjøre, og på et vis henger sammen. Slade peker på betydningen av komplementaritet i etterspørsel og usikkerhet for valg av kontrakter mellom oljeselskap og forhandler. I det norske markedet for bensin har nettopp komplementariteten mellom bensin og kiosk- og dagligvarer økt, og dette kan ha vært med på å utløse endringer i kontraktsforholdene. Derfor kan Slades modell være med på å forklare utviklingstrekkene i det norske bensinmarkedet de siste ti årene