I møte med arbeidshverdagen. Samhandling og organisasjonsmessig helse.

Basert på feltarbeid i to norske og en nordisk virksomhet har jeg studert mellomlederes møte med sin arbeidshverdag i komplekse organisasjoner. I tillegg til disse virksomhetene har jeg også brukt empiri fra en spansk bank. Spesielt fokusert er den konflikt mellomlederne ofte møter mellom to moralsystemer, nemlig "lojalitetsmoralen" vrs. "rettferdighetsmoralen". Jeg har brukt deres erfaringer for å utforske mangfoldet i slike erfaringer og deres konsekvenser for det jeg kaller organisasjonsmessig helse. Arbeidshverdagen skapes og gjenskapes i det folk håndterer dens betingelser. Mellomlederne møter en virkelighet av motsetninger som de må forholde seg til i sin daglige orientering i organisasjonene. De som gjør det som de faktisk oppfordres til, erfarer at de fort beveger seg ut i risikosonen eller de marginale områdene noe de opplever som vanskelig og med fare for negative sanksjoner. Dette paradokset stimulerer faktisk til konformitet og reproduksjon av det bestående mønster eller en konformativ praksis som mellomlederne ikke er fornøyde med. Det oppstår organisasjonsmessige forsvarsrutiner som kan virke uheldig for organisatorisk læring og utvikling, noe som i neste omgang kan forårsake mindre gunstige forhold i "the Employee-Customer-Profit Chain", altså at denne praksis virker negativt inn på virksomhetenes konkurransekraft og dermed deres bunnlinjer. Ut fra dette sammenlignes det med andre virksomheter som har institusjonalisert rollen som "djevelens advokat" som skal stille spørsmål som andre føler belastende å teste offentlig. Ut fra et organisasjonsmessig helseperspektiv oppdager bedriftene betydningen og nødvendigheten av meningsmangfold for å kunne utnytte bedriftens potensiale. Dette er nettopp ut fra erkjennelsen av at mange føler det belastende og som også har sett konsekvensene av "annerledeshet" og kunne bli sett på som "urene". Renhet og urenhet måles imidlertid alltid i relasjon til noe annet innenfor en kontekst eller klassifikasjonssystem. Ut fra dette opplever flere at de må ofre noe av seg selv gjennom en symbolsk prostitusjon. De må gjennomgå et overgangsrituale og foreta en rituell "rensing" ved å gjøre seg selv "urene", noe som innebærer endring av adferd, væremåte eller en sosial tilpasning, slik at de ut fra gitte situasjonsdefinisjoner eller gjeldende normalitetsoppfatning skal bli sett på som "rene". I et slikt perspektiv, gjennom hva som sanksjoneres, vil også bedriftskulturen manifisteres