Evaluering av ulike metoder for risikostyring og hvilken påvirkning usikkerhet har på risikostyringsprosessen

Risiko og usikkerhet er to elementer som er assosiert med alle former for prosjekter. Tilstedeværelsen av disse to elementene vil variere avhengig av prosjektets art og kjennetegn. Gjennomføringen av et prosjekt på en suksessfull måte setter strenge krav til både risikostyring og usikkerhetsstyring for prosjekter. Det finnes en rekke eksempel på prosjekter som har resultert i betydelige overskridelser både på kostnad og tid. Utilstrekkelig risikostyring og usikkerhetsstyring er en betydelig kilde til hvorfor prosjekter overskrider de estimerte kostnad- og tidsplanene. Formålet med oppgaven har vært å studere risiko- og usikkerhetsstyring i prosjekter. I denne sammenheng ble det valgt å begrense seg til å primært fokusere på risiko- og usikkerhetsstyring i tradisjonelle prosjekter. Samtidig ble det også i siste del av oppgaven sett på hva som skiller metodene for planlagt risikostyring med metodene for smidige prosjekter. Bakgrunnen for dette var å belyse hvilke elementer som begrenser de planlagte metodene når usikkerheten i prosjekter blir fundamental for selve prosjektgjennomføringen. I første del av oppgaven blir teorien bak risiko og usikkerhet presentert. Her blir det fokusert på den mest grunnleggende definisjonen for risiko: Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens. Denne definisjonen danner videre grunnlaget for den tradisjonelle metoden for planlagt risikostyring. Videre blir de ulike formene for usikkerhet i prosjekter presentert sammen med en kort presentasjon av hovedformene for tradisjonell prosjektledelse. Andre delen av oppgaven presenterer to metoder for å gjennomføre planlagt risikostyring. Her er fokuset satt på de to første fasene av risikostyringsprosessen – Risiko identifisering, og risikovurdering og prioritering. Først blir den tradisjonelle metoden for risikostyring presentert. Det blir her gitt en gjennomgang av de viktigste risikoanalysene som blir gjennomført og hva som kjennetegner dem. Den andre metoden som blir presentert er den alternative metoden for å gjennomføre planlagt risikostyring som tar utgangspunkt i en annen definisjon på risiko (A, C,U, K og P). Presentasjonen av disse to metodene danner grunnlaget for den videre diskusjonen i oppgaven. Det blir her fokusert på de ulike styrkene og svakhetene metodene har ovenfor hverandre. Undersøkelser av metodene viser at selv om det er flere likhetstrekk mellom de to metodene er det også store forskjeller. Den største forskjellen finnes i hvilke grad av detalj de to metodene legger grunnlag for. Den alternative metoden retter ofte fokuset mot komponentnivå, mens fokuset er satt på et mye høyere nivå for den tradisjonelle metoden. Den alternative metoden legger kvantitative undersøkelser til grunne for majoriteten av risikoanalyser, mens oppfattelsen i den tradisjonelle metoden er at kvalitative risikoanalyser vil kunne gi tilstrekkelige resultat i de fleste situasjoner. I sum gir dette og andre elementer som er funnet gjennom undersøkelser at den alternative metoden er en metode som setter betydelig strengere krav til det utøvende personellet, er mer kompleks å gjennomføre samtidig som den generelt sett vil kreve et høyere ressursforbruk. I tillegg blir det også satt spørsmålstegn med den praktiske gjennomførbarheten med den alternative metoden. Samtidig setter også teorien bak den alternative metoden store spørsmålstegn med den tradisjonelle metoden. Særlig blir det satt spørsmålstegn med at den tradisjonelle metoden i all hovedsak gjennomfører analyser med forventningsverdier som er basert på antakelser, forventninger og bakgrunnskunnskap uten fokus på den usikkerheten som kan være forbundet med dem. I den siste delen av oppgaven ble det fokusert på uforutsett risiko og hvilke begrensinger som er forbundet med de to metodene for planlagt risikostyring i prosjekter hvor uforutsett risiko er tilstedet. I denne sammenhengen ble det presentert to smidige metoder, “Iterate and Learn” og “Selectionism”. Sammenlikning av disse to metodene og de to metodene for planlagt risikostyring viste forskjeller i oppbygging, tenkemåte og hvilken tilnærming metodene har til risiko