Mellom vitenskap og politikk : En sosiologisk studie av utarbeidelsen og anvendelsen av Norsk Rødliste 2006

Det er et uttalt mål i norsk naturforvaltning og politikk at beslutninger skal være basert på vitenskapelig kunnskap. Målet passer godt inn i det som kan beskrives som et naivt syn på forholdet mellom vitenskap og politikk, altså at de to sees som adskilte felt som utveksler kunnskap eller andre ”varer” relativt upåvirket av hverandre. Denne studiens anliggende er å se nærmere på utarbeidelsen av Norsk Rødliste 2006 og hvordan denne kunnskapen blir tatt i bruk av ulike aktører for å påvirke verneprosesser. Analysen i studien er en kombinasjon kvalitativ intervjuanalyse og dokumentanalyse. I forbindelse med studien ble det gjennomført fjorten kvalitative forskningsintervjuer med ulike nøkkelinformanter. Dokumentene som ble analysert er fra den offentlige debatten om Trillemarka. Denne vernesaken benyttes som case i studien. Studien viser at Rødlista kan omtales som forvaltningsvitenskap, noe som tilsier at interaksjonen mellom vitenskap og politikk er mer komplekst enn det som fremstilles i det naive synet. Studien konkluderer videre med at det i utarbeidelsesfasen og anvendelsesfasen foregår forenkling av vitenskapelig kunnskap i tre trinn: (1) Det første trinnet representerer forenkling som foregår i utarbeidelsesfasen og er en beskrivelse av hvordan Rødlista forenkles og tilpasses til forvaltning og politiske beslutninger. Forenklingen og tilpassningen er resultat av konteksten rundt arbeidet i denne fasen, men også en følge av at Rødlista utarbeides som grenseobjekt. (2) Det andre trinnet representer forenkling av vitenskapelig kunnskap som oppstår når Rødlista blir tatt i bruk av ulike aktører. Forvaltningens bruk av Rødlista bidrar til forenkling, både ved underkommunisering av usikkerhet knyttet til Rødlista som verktøy og ved ensidig vektlegging av dette kunnskapsverktøyet i forvaltningsoppgaver. Aktørene i den offentlige debatten bidrar til forenkling ved omforming av kunnskapen til nye begreper, et godt eksempel her er begrepet ”rødlisteart”. (3) Det tredje trinnet representerer en forenklet framstilling av Rødlista og rødlisteprosessen som samtlige aktører er deltakende i å underbygge. Den forenklede framstillingen er et resultat av et grensearbeid som er en sosial praksis der aktørene trekker opp grenser mellom det vitenskapelige feltet og politikk. De tre trinnene er resultat av at Rødlista utarbeides og tas i bruk på et felt der det foregår interaksjon mellom det vitenskapelige feltet på den ene siden, og forvaltningen og politikken på den andre siden