Miljøvern- og hva så? : en studie av politisk organisering og holdning til miljøvern i Norge, Storbritannia og Tyskland

Temaet for oppgaven er utviklingen av miljøvern i Norge, Storbritannia og Tyskland fra 1970 og frem til i dag. I disse landene har miljøvernsaken utviklet seg på ulike måter. Tidligere forskning har vist hvordan den politiske organiseringen av miljøvern har fått følger for organiseringen av miljøvernbevegelsen i ulike land. Jeg ønsker å finne ut om ulikheter i organisering av miljøvern, både fører til ulikt syn i befolkningen på statens rolle i forhold til miljøvern og på hvor høyt befolkningen prioriterer vern av miljøet. Oppgaven tar utgangspunkt i to ulike teoretiske innfallsvinkler. Den første innfallsvinkelen innebærer å vise hvordan den politiske organiseringen av miljøvern kan forklares utfra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Denne tilnærmingen er knyttet til teorien om politisk mulighetsstruktur og det gir et utgangspunkt for å vise hvordan utformingen av staten påvirker utviklingen av miljøvernfeltet i hvert av landene. Theda Skocpol viser at det er viktig å forstå hvordan staten er organisert for å kunne forklare variasjoner mellom land. Ferdinand Müller- Rommel er en teoretiker som har sett på den politiske utviklingen av miljøvernsaken og han beskriver hvilke faktorer som må ligge til grunn for at det skal kunne oppstå grønne partier. Den andre innfallsvinkelen beskriver særegenheten til den politiske bevegelsen som vokste frem i løpet av 1970- årene. Verditeorien til Ronald Inglehart har fått stor betydning i denne sammenhengen. Andre teoretikere, som blant andre Russell J. Dalton og Claus Offe har også gitt bidrag for å forstå hva de nye sosiale bevegelsene innebærer og hvordan de utvikler seg. Tidligere forskning viser at måten det politiske systemet møter miljøvern på har ført til ulikheter i utviklingen av miljøvernbevegelsen i hvert av landene. I disse studiene blir Norge ofte karakterisert som en stat preget av statlig inkorporering av miljøvern. I Storbritannia er forholdene for miljøvernforkjempere dårligst i disse tre landene. Tyskland er i dag det landet med den mest helhetlige miljøvernpolitikken. Det vil i oppgaven bli gjort rede for utviklingen av miljøvern i hvert av landene utfra en todeling mellom det politiske systemet og miljøvernbevegelsen. Videre viser jeg at samspillet mellom det politiske systemet og miljøvernbevegelsen får konsekvenser for hvordan befolkningen oppfatter spørsmål knyttet til miljøvern. Datamaterialet mitt er fra undersøkelsen ”Om verdier, natur og miljø” som ble foretatt i regi av ISSP i 1993 og 2000. Det er to hovedspørsmål som jeg ønsker å finne svar på i analysen av dette materialet. Det første spørsmålet er om det er forskjeller mellom land når det gjelder befolkningens syn på statens rolle i forhold til miljøvern, mens det andre spørsmålet er prioritering av miljøvern i befolkningen. I den første analysen blir prosentfordelingen vist, mens det i den andre analysen konstrueres en indeks og lineær regresjon blir benyttet. I dette kapittelet blir det også brukt logistisk regresjon for å vise endringer mellom 1993 og 2000 i holdningen til miljøvern. Resultatene av ”synet på statens rolle i forhold til miljøvern” viser at det er forskjeller mellom landene. Norge er det landet hvor flest legger vekt på myndighetens innsats for å ta vare på miljøet, men paradoksalt nok er sannsynligheten for å ville innføre lover for å ta vare på miljøet forholdsvis lav. I analysen av holdning til miljøvern viste deg seg også at det var forskjeller mellom land når det ble kontrollert for enkelte bakgrunnsvariabler. Tyskland og Norge er de landene hvor befolkningen prioriterte vern av miljøet høyest. Analysene av ”syn på statens innstats når det gjelder vern av miljøet” og ”holdning til miljøvern” viser at det er forskjeller mellom land både når det gjelder synet på statens rolle når det gjelder miljøvern og når det gjelder holdning til miljøvern i befolkningen. Funnene i analysen blir forklart utfra teorier og utvikling innenfor det politiske systemet i landene og utfra hvordan miljøvernbevegelsen har utviklet seg. Sammen gir dette et bilde av hvordan det politiske systemet påvirker oppfatninger knyttet til miljøvern og det kan dermed gi en ny forståelse av samspillet mellom politikk og holdninger hos befolkningen