Markedsreguleringens formål og påvirkning på norsk landbruksøkonomi

Formålet med oppgaven har vært å gi en sterkere og klarere forståelse av de effektene og den påvirkningen som markedsreguleringen har på landbruket. Skal man kunne forsvare markedsregulering i en økonomi, bør det ligge markedssvikt til grunn. Landbruket har vært sterkt regulert siden Omsetningsloven av 1930, samtidig har det vært variasjoner av hvordan man har regulert økonomien, og de siste årene har ulike sektorer blitt mer deregulert. Ved drøfting av økonomisk teori opp mot dagens landbruksøkonomi er det i oppgaven blitt sett på følgende problemstilling: «Hvordan påvirker deregulering/regulering av jordbruksmarkedet de ulike sektorene og aktørene i landbruksøkonomien?» Landbruket har mange organisasjoner i ryggen som er med på å argumentere for sterkere regulering og mer tilskudd fra staten, samtidig vil de andre partene i debattene ofte være forskere og teoretikere med bakgrunn i økonomisk teori. Med utgangspunkt i forskning og rapporter fra de ulike aktørene i landbruket og uavhengige forskere og forfattere vil de ulike argumentene drøftes opp mot hverandre. Skal befolkningen støtte markedsreguleringen må det enten finnes fellesgoder som et fritt marked ikke produserer nok av eller produksjonen må påføre samfunnet kostnader som fører til samfunnsøkonomisk tap. Problemer knyttet til beregning av betalingsvillighet for de kollektive godene i landbruket er en faktor som gjør landbrukspolitikken komplisert. Oppgaven vil vise hvordan man ved hjelp av subsidier og markedsregulering finner løsninger på markedssvikten som er i landbruket, samtidig som det ikke er sikkert at det er de mest effektive virkemidlene som benyttes. Det kommer også fram at det er svært tvilsomt om noen av de kollektive godene ville vært ivaretatt i et fritt marked. Den utøvende rollen som markedsregulatorer har de ulike samvirkeforetakene. Deres regulering av tilbudssiden strider i mange tilfeller mot økonomisk teori, i tillegg er organisasjonene bygget opp som kartell noe som i utgangspunktet er ulovlig. Deres rolle som markedsregulator er sterkt forankret, og man ser heller ikke noen fungerende alternativer. Samvirkeforetakene sitter med markedsmakt, og i praksis er de konkurransevridende. Ulike tolkninger av lover og teorier gjør likevel at de kan ha denne posisjonen i samfunnet, uten å bli angrepet i særlig grad. Siste del av oppgaven drøfter hvordan en deregulering eller alternative metoder ville påvirket samvirkeforetakenes rolle som markedsregulatorer