Høyt opp og langt mot nord : en studie av beslutningsprosessen knyttet til opprettelsen av luftforsvarsmuseet

"Høyt opp og langt mot nord en studie av beslutningsprosessen knyttet til opprettelsen av luftforsvarsmuseet" 31. mars 1992 vedtok Stortinget å opprette Luftforsvarsmuseet som en integrert del av Norsk Luftfartssenter Bodø. Stortingets mindretall gikk inn for å lokalisere hovedmuseet på Gardermoen, mens Bodø kunne få tildelt dublettflyene. Oppgaven er en casestudie, og den metodiske tilnærming er kvalitativ. Datagrunnlaget faller i tre hovedkategorier av kilder: offentlige dokumenter, interne dokumenter og intervjuer. Problemstillingen er å beskrive og analysere beslutnings prosessen som ledet fram til etableringen av Luftforsvarsmuseet i Bodø. Mer konkret analyseres aktiviserings- og defineringsaspektene i prosessen ved hjelp av en hierarkisk variant og en konflikt-/koalisjonsvariant av et rasjonelt instrumentelt perspektiv, og et anarkisk perspektiv. Det empiriske startpunkt for analysen er Bodø kommunes tilbud våren 1989 til Forsvarsdepartementets politiske ledelse om å opprette museet i Bodø. Oppgavens empiridel beskriver prosessforløpet, og hvordan ulike offentlige og private aktørgrupper, med og uten formelt forankrede deltakelses rettigheter, og med forskjelligartete problemoppfatninger og situasjonsforståelser - aktiviserte seg og forsøkte å påvirke beslutningsprosessen. Hovedfunnet etter analysen er at FDs politiske ledelse relativt stramt regulerte deltakerstrukturer ved 1) å kanalisere beslutningsstrukturen gjennom rammene for formell normativ struktur og 2) gjennom aksesstrukturen å gi overordnede og prinsipielle styringssignaler. Beslutningstrukturen i Stortinget innebar lavere grad av regulering, og analysen avdekker elementer av konflikt, tautrek king og koalisjonsdannelser, og av både substansielt og symbolsk ekspressivt motivert deltakelse. De innholdsmessige sider var preget av konkurrerende problemoppfatninger og 1øsningsforslag, men også av mer anarkiske trekk. Beslutningsinnholdet varierte over tid, og problemer og løsninger skiftet relativt uforutsigbart karakter underveis i prosessen. Fra å være et avgrenset og forsvarsinternt plass- og lagringsproblem fikk spørsmålet om opprettelse av 1uftforsvars museet en utvidet kultur- og distriktspolitisk dimensjon. Sammenlignet med Akershusalternativet medførte etableringen i Bodø en koplingsgevinst, idet et større repertoar av ulike delmål kunne realiseres ved å lokalisere museet i Bodø. Avslutningsvis er konklusjonen at hvorvidt en utflytting av institusjoner fra Oslo-området eller en nyetablering statsinsti tusjoner i distriktene skal lykkes, betinges av tre faktorer knyttet til: A) hvilke relative og spesifikke fortrinn som eksisterer ved lokaliseringsalternativene. B) politisk lederskaps (statsrådens) standpunkt og i hvilken grad og på hvilken måte ledelsen styrer og regulerer beslutnings- og aksesstruktur. C) at Stortingets definisjon av hva saken gjelder, koples til distriktspolitiske verdier og effekter