Mellom institusjonsutvikling og fredsforhandlinger: det palestinske selvstyret i interimsperioden : en legitimitetsstudie

I oppgaven studerer jeg den politiske utviklingen på Vestbredden og Gaza etter at PLO og Israel gikk inn i en fredsprosess som førte til opprettelsen av det palestinske selvstyret i 1994. En sentral utfordring for det palestinske selvstyret de første årene har vært å skape legitimitet om sin politikk og en stabil indre politisk utvikling i en situasjon hvor selvstyret stadig befinner seg i krise med Israel. I oppgaven skiller jeg mellom den palestinske befolkningens legitimitet til to ulike prosesser, til det politiske systemet som er utviklet og til fredsprosessen mellom selvstyret og Israel. Det teoretiske rammeverket i oppgaven bygger på David Beethams verk fra 1991, The Legitimation of Power som stiller opp tre betingelser for legitim makt. Beetham sier makten i et samfunn er legitim hvis: 1. den er opprettet og utøves etter etablerte regler (legalitet); 2. reglene kan rettferdiggjøres med referanse til holdninger som deles av både makthavere og undersåtter (konsensus), og; 3. undersåttene i et samfunn handler på en måte som indikerer at de samtykker til de gitte maktrelasjonene (samtykke). Når det gjelder det første kriteriet kom jeg til at selvstyret ble opprettet etter etablerte regler, men at den etterfølgende utviklingen viser klare legalitetsbrudd. Blant annet har den utøvende delen av selvstyret nektet å ratifisere en palestinsk grunnlov som er endelig og lovlig vedtatt av nasjonalforsmalingen. Samtidig undergraver den utøvende delen av selvstyret stadig domstolenes uavhengighet. Under det andre kriteriet fant jeg at den politiske utviklingen på de palestinske områdene har gått i en annen retning enn befolkningens politiske aspirasjoner tilsier og at systemet kan sies å være preget av manglende konsensus og dermed av en mangel på legitimitet. Når det gjelder fredsprosessen eksisterer det imidlertid en høy grad av konsensus mellom lederskapet og befolkningen om å fortsette mot en endelig avtale. I det tredje kriteriet fant jeg at systemet kan sies å være preget av en delegitmering fra deler av befolkningens side. Likevel er det et stort flertall i befolkningen som ikke deltar i handlinger som virker delegitimerende, som på meningsmålinger i økende grad svikter det styrende partiet men som likevel ikke velger andre partier med en alternativ politikk. Hovedkonklusjonen min var derfor at befolkningen gir et stilltiende samtykke til det politiske systemet og at hovedårsaken til dette var at det ikke eksisterer reelle eller ønskelige alternativer. På den annen side gir befolkningen sitt overveldende samtykke til fredsprosessen både gjennom aktive handlinger og gjennom meningsmålinger. Teorien jeg har brukt i oppgaven ble i stor grad tilpasset mitt case. Likevel fant jeg det som en mangel ved teorien at Beetham vier relativt liten plass til eksterne forholds innvirkning på legitimitet innenfor regimer. Jeg fant for eksempel at både den dårlige økonomien innenfor selvstyret og de harde sikkerhetskravene som blir stilt til selvstyremyndighetene fra israelsk side, har gjort det vanskeligere for myndighetene å skape en bred legitimitetsbase på Vestbredden og Gaza