Omorganisering av SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond) : kommune - stat - næringsliv : makt og gjennomslag

Omorganisering av SND. Kommune - stat - organisasjonar: Makt og gjennomslag Samandrag: Oppgåva analyserer maktkampen knytta til høyringsprosessen rundt val av organisasjonsmodell for Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). Oppgåva har ikkje karakter av ei klassisk organisasjonstilnærming, men inntek eit maktperspektiv. Kapittel 1 begrunnar val av tema, og gir ein kort oversikt over bakgrunnen for problemstillinga. Kapittel 2 omhandlar teori og metode. Teorien er delvis basert på kjende statsvitenskaplege bidrag, men er også søkt kategorisert og vidareutvikla spesielt til bruk for problemstillinga i oppgåva. Kapittel 3 og 4 (empiri) er ein gjennomgang av høyringsdokumenta frå dei ulike aktørane. Analysen i kapittel 5 søker å avdekke eventuelle samanhengar og mønster mellom aktørar, interesser og argumentasjon. På grunnlag av desse samanhengane forsøker oppgåva å forklare utfallet av høyringsprosessen og årsakene til endeleg val av organisasjonsform. Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond er eit offentleg verkemiddelapparat som skal tilrettelegge og stimulere utvikling av næringslivet, spesielt små- og mellomstore bedrifter i distrikta. SND vart etablert 1.1.1993 som ei samanslåing av Distriktenes Utbyggingsfond, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet (frå 1.1.97 også Statens Fiskarbank). Ein uklar organisasjonsstruktur skapte frustrasjon over at intensjonen om eit forenkla, meir effektivt og meir kundevennleg system ikkje vart tilfredsstillande realisert. Ulike organisasjonsformer vart lanserte, og i januar 1995 oppnemnde staten ei arbeidsgruppe for "å gi en faglig vurdering av hva som er den mest effektive organiseringen av SNDs ytre apparat... og utarbeide alternative modeller for organiseringen av det regionale forvaltingsapparatet". Utvalet presenterte 31. mars 1995 ulike modellar som var gjenstand for omfattande høyringar hos mange instansar. Oppgåva kategoriserer interesser, argument og aktørar, og analyserer maktkampen for å kartlegge faktorar som påverka det endelege utfallet av organisasjonsform. Resultat: To avgjerande trekk er for det første aktøren si plassering i ein sentrum-periferi dimensjon som gjeld forholdet mellom sentrale styresmakter og fylkes-kommunane, kopla til vekt-legging av demokratisk styring og formålseffektivitet. Det andre er meir økonomisk rasjonelle effektivitetsomsyn (kostnadseffektivitet) kopla til administrativ autonomi. Sentrale forvaltingsorgan som departement vektlegg heilheit og likheit som grunnlag for organisering, medan lokale forvaltingsorgan tillegg lokal kunnskap og variasjon stor vekt. Faglege organ nemner økonomisk effektivitet som overordna, medan politiske organ meiner ideologiske idear som desentralisering er det viktigaste. På liknande vis bruker organ med utgangspunkt i det geografiske sentrum (hovudsakleg Oslo) sentrale argument, i motsetning til organ plassert i periferien. Det er ein sterk samanheng mellom institusjonstype og type argumentasjon; på den eine sida mellom sentralt argumentinnhald og sentralt forvaltingsorgan, fagleg organ, geografisk sentrum og modell A; på den andre sida mellom lokalt argumentinnhald og lokalt forvaltingsorgan, politisk organ, geografisk periferi og modell B. Ei vurdering av både argument og aktørar i antal og tyngde gir ingen klare føringar for val av modell. Tvertimot viser analysen at maktkampen eksponert gjennom høyringsrunden endar i ein maktbalanse. Dette gir eit tvetydig og vanskeleg beslutningsgrunnlag for regjeringa, og er framstilt som hovudårsaka til at regjeringa ikkje anbefaler nokon av dei to modellane. Regjeringa tilrår fri organisering, men presenterer Nord-Trøndeleg modellen som eit alternativ. Oppgåva forklarar dette med at modellen imøtekom mange av ønska fra høyringsrunden, og at den vart re-lansert på rett tidspunkt av rett aktør. Utfallet kan karakteriserast som ei politisk vald løysing - og ikkje som ein konsekvens av at høyringsrunden peikte ut eit klart alternativ. Fylkes-kommunane lykkast i å påverke representasjon og samansetjing av utvalet, og dette fekk betydning for utfallet. Kommunenes Sentralforbund sitt tidlege engasjement og initiativ for å samordne fylkeskommunane har også hatt betydning både for representasjon i arbeidsgruppa og sjølve bruken av argument