Europeisering av Statens næringsmiddeltilsyn

Denne studien handler om hvordan nasjonale forvaltningsenheter responderer på endringer og utfordringer i de europeiske omgivelsene. Det blir foretatt en studie av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT)for å få grep om tilsynets EU-relaterte endringsprosesser. Dette gjøres på bakgrunn av en kartlegging av utviklingen av EUs næringsmiddelpolitikk. Det benyttes tre ulike teoretiske perspektiver for å få et grep om hvilke forhold som har vært styrende for endringsprosessene. Et mikroperspektiv legger vekt på betydningen av menneskelig intensjon, bevisste valg og maktforhold blant nasjonale beslutningstakere. Makroperspektivet fokuserer på omgivelsene og en tvangsdrevet og normativt drevet tilpasning. Mesoperspektivet legger vekt på kulturen, normene og verdiene som preger institusjonen og som utvikles over tid. Funnene viser at Statens næringsmiddeltilsyn i aller høyeste grad er europeisert . Tilsynet har gjennomgått en rekke omorganiseringer, og mange strukturelle trekk vitner om de europeiske omgivelsenes nærvær. Med EØS-avtalen har det også tilkommet nye prosesser å forholde seg til: europeisk lovarbeid, deltakelse i EU-komiteer, europeiske varslingssystemer og samhandling med beslutningsorganer som EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan. I tillegg har Norge overtatt det aller meste av EUs regelverk på området. SNT-medarbeidere har antydet at hele 95 prosent av det lovverket de tildaglig håndterer stammer fra EU. Konklusjonene går imidlertid ut på at omgivelsene ikke kan forklare endringene alene. SNTs respons på utviklingen av EUs næringsmiddelpolitikk er nemlig preget av både nasjonale aktører, en tilpasning til omgivelsene og institusjonelle faktorer. En av de mest faglig interessante utfordringene ved studien har vært diskusjonen om i hvilken grad SNT har vært institusjonalisert. Dette problematiserer blant annet nyinstitusjonelle forutsetninger under mesoperspektivet