I hvilken grad kan læringsmiljøet på skolen forebygge eller dempe angst og depresjon hos grunnskoleelever? En systematisk oversikt over nyere forskningslitteratur.

I denne masteroppgaven har hovedfokuset vært å systematisk oppsummere i hvilken grad ulike aspekter ved læringsmiljøet kan forebygge eller dempe grunnskoleelevers angst og depresjon i skolesammenheng. Dette er et tema som har fått økt fokus i nyere forskningslitteratur, men som det fremdeles foreligger en del spørsmål og usikkerhet rundt. På dette grunnlaget har nyere forskning blitt samlet inn, oppsummert, vurdert og drøftet for å kunne gi et mulig svar på denne problemstillingen. Til sammen ble det funnet 30 nyere studier som omhandlet forholdet mellom læringsmiljøet og angst og depresjon. Et hovedfunn fra disse studiene var at tilrettelegging for gode relasjoner mellom elevene skilte seg ut som et betydningsfullt forhold for elevenes angst og depresjon. Også andre aspekter ved læringsmiljøet kunne ha positiv innvirkning, deriblant opplevelsen av en mestringsorientert målstruktur, økt tilhørighet og deltakelse i klassefellesskapet, redusert mobbing, og gode lærer-elev relasjoner. Styrken på funnene i de inkluderte studiene var imidlertid svake til moderate, og forskningsdesignet i de fleste studiene begrenset muligheten til å bedømme kausale sammenhenger. I tillegg var funnene var til dels tvetydige. I internasjonal forskning har det i senere tid blitt undersøkt hvordan skolebaserte programmer med terapeutiske tilnærminger kan virke effektive på elevenes emosjonelle vansker. Det var derfor av interesse å vurdere effekten av slike programmer, sammenlignet med betydningen av læringsmiljøet for elevenes angst og depresjon. Slike programmer ble kort omtalt i denne oppgaven, og det viste seg at noen av programmene kunne virke moderat effektive. Det var særlig elementer fra kognitiv atferdsterapi som til en viss grad kunne virke effektivt på elever som viste symptomer på angst, og delvis på elevenes depressive symptomer. Det ble imidlertid ikke funnet entydige og sterke tendenser til at de skolebaserte programmene virket særlig effektive sammenlignet med betydningen av læringsmiljøet. Det er behov for mer forskning om hvilke forhold i skolesammenheng som har størst effekt på elevenes emosjonelle vansker. Dette gjelder særlig læringsmiljøets innvirkning på angst, med fokus på de yngste elevene i grunnskolen. Når det gjelder aspekter ved læringsmiljøet, foreligger det mest forskning på relasjoner og støtte, sammenlignet med blant annet opplevde skolefaglige krav og klasseledelse. Det er derfor ønskelig med et større fokus på disse emnene. Forskning som tar i bruk ulike intervensjoner og tiltak foretrekkes, i motsetning til korrelasjonsstudier. Dette er fordi iverksatte tiltak tydeligere kan vise prediksjoner på hvordan endringer i læringsmiljøet påvirker elevenes angst og depresjon