Koronar angiografi hos pasienter med mistenkt akutt koronarsykdom henvist Oslo Universitetssykehus, Ullevål: Resultater, komplikasjoner og regionale forskjeller

I denne studien har vi kartlagt koronar angiografi-funn, behandling og komplikasjoner hos pasienter med AKS henvist OUS Ullevål i løpet av ett kalenderår (2012). Av 1127 henvisninger er det registrert 71 % menn og 29 % kvinner med en gjennomsnittlig alder på 63 år. Av disse hadde 39 % åpne kar, veggforandringer eller gamle okklusjoner, og 58 % hadde signifikante stenoser eller ferske okklusjoner. Totalt fikk 36 % utført PCI, 9 % ble ACB operasjon, 3 % fikk implantert ICD, pacemaker eller CRT-D. Av alle pasienter var det 10,7 % som kom inn med brystsmerter uten objektive funn og hvor det ble funnet signifikante stenoser og ferske okklusjoner. Av alle pasienter som fikk utført koronar angiografi, fikk 7 % komplikasjoner. De komplikasjonene som forekommer hyppigst er blødning ved innstikksted (2,8 %) og prosedyrerelatert infarkt (2,1 %). Forhøyet troponinverdi og forhøyet skår ved innleggelse var assosiert med høy sannsynlighet for alvorlig koronarsykdom og kombinasjonen av forhøyet troponinverdi og iskjemi på EKG var sterkt assosiert med signifikante angiografifunn. Vi har også sett at en høy skår er forbundet med gamle okklusjoner og kjent koronarsykdom. Troponinstigning og iskjemi på EKG er robuste prediktorer for AKS, men når EKG er normalt så har vi ikke klart å vise at troponiner er spesifikke nok til alene å kunne utelukke eller bekrefte AKS. Det er mulig at det kunne være av nytte med et pålitelig skåringssystem som GRACE for å risikostratifisere pasientene, men vi vet ikke om det gir en mer presis vurdering av pasientene i tillegg til det troponinverdier og EKG gir oss svar på. GRACE er lagd for å estimere risiko for død hos pasienter med AKS. Dette er med på å avgjøre hvor raskt pasienten må utredes. Vi har ikke sett på mortalitet på sikt, og vi vet ikke hvor stor nytten av et skåringssystem hos våre pasienter ville ha vært etter et år med tanke på overlevelse. Det er potensiale for å bedre sykehuspraksis ved henvisning, og viktig å vurdere utbytte av koronar angiografi versus risiko og ressursbruk. Det bør vurderes om alle som henviser pasienter til Ullevål skal fylle ut et skåringsskjema slik at ikke nødvendig informasjon glemmes. Dersom dette blir utført, er det mulig å utføre et liknende kvalitetssikringsprojekt igjen for å se om det er signifikante bedre resultater og bedring i sykehuspraksis. Flere av journalene mangler informasjon angående vekt, høyde og røykestatus. Her har vi et potensiale for forbedring. Vi har studert regionale forskjeller i henvisningspraksis i sykehusene i helse Sør-Øst. Her fant vi at Vestre Viken og Lovisenberg har lavest sykehusskår og høyest andel pasienter med åpne kar. Innlandet og Diakonhjemmet har høyere skår på pasientene ved henvisning, og samtidig lavest andel pasienter med åpne kar. Dette reflekterer i noen grad ulik terskel for henvisning i vår region, men forskjellene er relativt små og totalt sett viser funnene at dagens henvisningspraksis fungerer godt. Det er lav forekomst av komplikasjoner, men en relativt høy andel undersøkelser som ikke resulterer i invasiv behandling. Likevel vil en negativ undersøkelse kunne være viktig for å avklare diagnosen med tanke på å starte medisinsk behandling eller differensialdiagnostikk