Reorganiseringsprosesser - instrumentelle aktiviteter, forhandlinger eller underlagt konformitetspress? : en organisasjonsteoretisk studie i reorganiseringen av statsbanksystemet og opprettelsen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

"REORGANISERINGSPROSESSER - INSTRUMENTELLE AKTIVITETER, FORHAND-LINGER ELLER UNDERLAGT KONFORMITETSPRESS. EN ORGANISASJONSTEORETISK STUDIE I REORGANISERINGEN AV STATSBANKSYSTEMET OG OPPRETTELSEN AV STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTUTVIKLINGSFOND" Etter en lang og omstridt reorganiseringsprosess vedtok Stortinget sommeren 1992 å reorganisere statsbanksystemet og slå sammen Distriktenes utbyggingsfond, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet til Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND). Problemstillingen i den første og tyngste delen av oppgaven tar utgangspunkt i reorganiseringsarbeidet som var rettet inn mot og som resulterte i opprettelsen av SND. Særlig to forhold knyttet til reorganiseringens beslutningsprosesser var gjenstand for analyse; a) aktiviseringen eller deltakelsesaspektet knyttet til beslutningsprosessene og b) defineringen eller innholdsaspektet knyttet til beslutningsprosessene. Henholdsvis en hierarkisk- og en forhandlingsvariant av det rasjonelle-instrumentelle perspektivet dannet rammen om analysen av aktiviseringsprosessene. Defineringsprosessene ble i tillegg analysert utfra et institusjonelt moteperspektiv. Hovedfunnet etter analysen av delstakelsesaspektet i SND-prosessen var at den hierarkisk-rasjonelle varianten hadde størst forklaringskraft. Deltakelsen i og organiseringen av reorganiseringen hadde sterke elementer av stram styring og var preget av regulering og eksklusivitet. Imidlertidig påviste analysen også elementer av konflikt, forhandling og koalisjonsdanning noe som korresponderte med forventningene utfra forhandlingsvarianten. Hovedinntrykket etter analysen av de innholdsmessige sidene ved reorganiseringen er mer broget. Hovedrammene for reorganiseringsarbeidet var relativt stramt definert av aksesstrukturen. Politisk lederskap styrte mye av de innholdsmessige sidene ved reorganiseringsarbeidet. Imidlertid var de siste fasene i prosessen også kjennetegnet av uenighet, dragkamp og forhandling. De ulike partene søkte å få gjennomslag for sine situasjonsforståelser og organisasjonstenkning innenfor hovedrammene i aksesstrukturen (mandatet). Dette medvirket til at en rekke løsninger i det endelige reorganiseringsforslaget er resultater av kompromiss. Analysen fanget også opp flere elementer som var i tråd med forventningene utfra moteperspektivet. Mye av argumentasjonen i reorganiseringsprosessen korresponderer innholdsmessig med organisasjonsmoter og -trender i forvaltningen. Aktørenes situasjonsforståelser, problemoppfatninger og mål-middeltenkning var oftest ikke basert på rasjonelle vurderinger og analyser. Snarere var de preget av å være "ta for gitt", som resultater av institusjonelle bindinger og press fra omgivelsene. Oppgavens siste del gir en analyse av potensielle effekter av reorganiseringen og SNDs organisasjonsstrukturer i lys av to perspektiver. Effekter ble operasjonalisert som faktisk beslutningsadferd i SND og nærmere bestemt: Beslutningstakernes kontaktmønster, fondets administrative miljø og konfliktnivå. Potensielle effekter ble vurdert opp mot de prosessuelle mål for SND. Analysen utfra det rasjonelle perspektivet viste at SNDs organisering gir et visst potensiale for beslutningsadferd som understøtter prosessuelle målsettinger, men antakelsen er ikke uten implikasjoner og fordrer klare kommandolinjer og et aktivt lederskap. Det institusjonelt baserte kulturperspektivet problematiserte antakelsene og drøftingen viste at reorganiseringen kan gi uintenderte, og i forhold til målsettingene, uønskete effekter