Aldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYP-fenotype

Bakgrunn: Tidligere studier har vist at både alder og genetisk betinget variasjon i CYP-mediert metabolisme er av betydning for individuell variasjon i serumkonsentrasjon av de antidepressive legemidlene escitalopram og venlafaksin. Hensikten med denne master-oppgaven var å studere aldersrelatert variasjon i serumkonsentrasjon av escitalopram og venlafaksin innen ulike fenotype-subgrupper av henholdsvis CYP2C19 og CYP2D6. Metode: Serumkonsentrasjonsmålinger samt CYP2C19- og CYP2D6-genotype for pasienter behandlet med escitalopram eller venlafaksin ble hentet ut fra en legemiddelmonitorerings-database og stratifisert i undergrupper etter fenotype (EM: fravær av defekte alleler, HEM: tilstedeværelse av ett defekt allel, PM: to defekte alleler) og alder (<40 år, 40-65 år, ≥65 år). Dosejusterte serumkonsentrasjoner (C:D-ratio, nM/mg/dag) og absolutte serumkonsentrasjoner (nmol/L) av venlafaksin (VEN), escitalopram (ESCIT) og respektive metabolitter ble sammenlignet mellom aldersgruppene innen de ulike fenotypesubgruppene ved en lineær mixed model-analyse. Prøver fra pasienter i aldersgruppene 40-65 år og ≥65 år utgjorde testgruppene, mens <40 år utgjorde kontrollgruppen. Resultater: For venlafaksin (n=464) ble det for eldre ≥65 år vist signifikant høyere C:D-ratio av VEN i PM-gruppen, samt i HEM-gruppen sammenlignet med kontroll (ratio vs <40 år hhv 4,9; p<0,001 og 1,8; p=0,001). VEN var også signifikant forhøyet for PM 40-65 år vs <40 år (ratio 2,7; p<0,001). Sum av venlafaksin og aktiv metabolitt O-desmetylvenlafaksin (SUMV) var signifikant forhøyet hos ≥65 år i alle fenotypegrupper sammenlignet med kontroll, hvorav størst forskjell fra kontrollgruppen <40 år ble vist for PM ≥65 år (ratio 4,4; p<0,001). Det ble observert signifikant høyere absolutte serumkonsentrasjoner av VEN og SUMV for PM 40-65 år og PM ≥65 år enn i kontrollgruppen (ratio vs <40 år 2,4-4,2; p<0,02). For escitalopram (n=958) ble det vist signifikant forskjell for C:D-ratio for ESCIT samt metabolitt mellom eldre ≥65 år og kontroll i EM og HEM-gruppen (ratio vs <40 år 1,3-1,4; p