Anvendt positiv psykologi : et metateoretisk perspektiv

Bakgrunn: Det har lenge vært et paradoks at psykologien har vært mer opptatt av sykdom og lidelse enn av velvære og god mental helse i studiet av menneskelig atferd og fungering. Skjevheten i fokuset kan spores til de historiske føringene som ble lagt for utviklingen av psykoterapi under medisinsk forskning og praksis. Tradisjonen i våre vestlige helsesystemer har blitt slik at det er de mer presserende omstendighetene og problemene som nødvendigvis blir fulgt opp først. Som en motreaksjon mot denne har positiv psykologi vokst de siste årene til å bli en psykologisk bevegelse som søker å føre fokuset tilbake mot positive psykologiske aspekter som har vært nedprioritert, slik at fokuset i psykologien kan bli gjenopprettet. Metode: Denne oppgaven er en teoretisk strukturell analyse av de teoretiske og praktiske prinsippene som ligger til grunn for tre utvalgte varianter av anvendt positiv psykologi. Jeg søker å utforske de underliggende prosessene ved å følge strukturen i den metateoretiske modellen til Morris (2003) og sammenligne funnene med den tradisjonelle medisinske metamodellen. Problemstillingen går ut på å avdekke om de anvendte behandlingene bygger på en metateoretisk struktur som følger den tradisjonelle medisinske behandlingsmodellen eller om de fremstår som alternativer. Resultat: En gjennomgang av de terapeutiske behandlingsmetodene førte frem til en drøfting av de strukturelle komponentene som inngår. Jeg foretok en metateoretisk sammenligning av behandlingsprinsippene i de anvendte terapiformene og fant at de ikke utgjør grunnlag for en fullstendig ny metateoretisk behandlingsmodell, men at de avviker fra strukturen i de tradisjonelle ritualene i Morris metamodell ved det jeg kaller positive ritualer. Konklusjon: Funnene indikerer at anvendt positiv psykologi ikke representerer et teoretisk alternativ til den tradisjonelle medisinske behandlingsmodellen, men at de avviker betydelig ved å fokusere på positive psykologiske aspekter som velvære, karakterstyrker og motstandsvekst i behandlingen, heller enn symptomer og psykologiske problemer