Traumesymptomer og hukommelse hos barn som har gjennomgått en omsorgsovertagelse i regi av barnevernet

Denne studien er en del av forskningsprosjektet ”Plasseringsstudien” ved Enhet for Kognitiv Utviklingspsykologi på Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet undersøker barns og foreldres opplevelse av, og hukommelse for, en omsorgsovertagelse i regi av barneverntjenesten. En forsker fra prosjektet er tilstede under omsorgsovertagelsene og noterer informasjon om hendelsesforløpet ut fra en strukturert protokoll. Forskers observasjoner fra omsorgsovertagelsen benyttes som sammenlikningsgrunnlag for informasjonen barna oppgir i strukturerte hukommelsesintervjuer én uke, tre måneder og et år etter omsorgsovertagelsen. På denne måten kan det kontrolleres for om informasjonen barna kommer med er korrekt eller uriktig, og det er mulig å estimere et mål på feilhukommelse. Samtidig med at hukommelsesintervjuene foretas fyller barnets nåværende omsorgsbase ut Trauma Symptom Checklist for Young Children (TSCYC) som måler barnets nivå av traumesymptomer. ”Plasseringsstudien” er så langt vi kjenner til den første studien hvor forskere har fått direkte tilgang til å studere omsorgsovertagelser, og studien bidrar til å øke den økologiske validiteten i forskningsfeltet rundt omsorgssvikt og hukommelse. Forfatterne har bidratt i flere operative faser i prosjektet: intervju og testing av barna på alle tidspunktene, transkribering av intervjuer, innhenting av saksopplysninger, skåring av TSCYC og oppdateringer av database. I denne studien undersøker vi om traumesymptomer endrer seg over tid hos barn utsatt for omsorgssvikt og som har gjennomgått en omsorgsovertagelse. Vi undersøker forskjeller i barnas hukommelse for omstendighetene rundt omsorgsovertagelsen, og vi utforsker mulige sammenhenger mellom traumesymptomer og barnas hukommelse for omsorgsovertagelsen. Ut fra våre analyser fant vi følgende: (1) Barnas nivåer av traumesymptomer var stabile eller økte i styrke over tid. (2) Plasseringstype hadde ikke betydning for hva barna husket om forholdene rundt plasseringen. Mengde uriktig informasjon oppgitt av barna viste en signifikant reduksjon mellom én uke og tre måneder etter plasseringen. (3) Barna husket mer korrekt informasjon om emosjonelle aspekter ved hendelsen sammenliknet med nøytrale aspekter. (4) Traumesymptomer over klinisk grense så ikke ut til å medføre endringer i mengde korrekt eller feilaktig hukommelse sammenliknet med traumesymptomer under klinisk grense. (5) Høye nivåer av gjenopplevelse/påtrengende tanker var forbundet med mer korrekt hukommelse innenfor åpne spørsmål. Høye nivåer av angst var relatert til mer korrekt hukommelse innenfor direkte spørsmål. Høye nivåer av angst og depresjon var forbundet med økt grad av falske positive svar på spørsmål med feilaktig informasjonsinnhold. Høye nivåer av seksuelle bekymringer var relatert til mer korrekt hukommelse innenfor direkte og åpne fokuserte spørsmål, samt flere uriktige svar innenfor åpne spørsmål. Funnene i denne studien er et empirisk bidrag til kognitiv utviklingspsykologi, traumepsykologi og vitnepsykologi. Funnene har betydning for ulike instanser som jobber med barn som har opplevd en omsorgsovertagelse. Kunnskapen kan benyttes til å bedre kunne ivareta barn både før, under og etter en omsorgsovertagelse, samt bidra til å styrke barns posisjon som vitner og øke deres rettssikkerhet